JUSS OG SAMFUNN

Nettbrukeren ønsker nytenkning av journalistikken

Mer informasjon - færre konflikter. Større eksperimentering med mediet - mindre underholdning. Det er noen av konklusjonene i et doktorgradprosjekt om nettjournalistikk skrevet av Martin Engebretsen (bildet) som skal avsluttes i september i år.

Herman Berg
8. feb. 2000 - 17:07
Martin EngebretsenHøgskolen i Agder
Se hva digi.no har skrevet om avhandlingen underveis:
Avisene taper nyhetskampen
Internett skaper ny journalistikk
Nettbrukere ønsker skreddersøm
Stavanger Aftenblad


- Det er vanskelig å få til et representativt utvalg når det gjelder nettavislesere. Likevel føler jeg gruppen som har svart er viktige når det gjelder å spre holdninger og ha innflytelse på nettbruken, sier han og legger til at han har hatt en utgangshypotese som han har prøvd å skaffe seg empirisk belegg for.

- Jeg føler ikke at spørsmålene i undersøkelsen min er ledende (130 spørsmål til hver deltaker - red.anm.). Jeg mener det er dratt klare skiller i undersøkelsen på hva som er fakta og mine egne kommentarer og konklusjoner, sier han.

Engebretsen konkluderer med at nettavisleseren ser på seg selv som en aktiv utforsker og operatør mer enn en mottaker og konsument av nyheter. Forskeren mener å kunne se at nettavisleseren krever en høy grad av kontroll over mediebruken, både når det gjelder hva slags informasjon som skal finnes og hvordan den skal leses.

- Per i dag burde nettavisene trolig utforske bedre de mulighetene som allerede finnes i hypertekst-teknologien. Denne teknologien gjør det mulig å dele informasjon opp i mindre biter som deretter lenkes sammen i ulike mønstre og strukturer. Dermed kan leserne lese de tekstbitene som best svarer til deres eget informasjonsbehov samtidig som de har full oversikt over helheten i materialet, mener medieforskeren.

Han sier at med introduksjonen av video og lyd i full skala på web vil behovet for nytenkning være enda mer nødvendig for dem som publiserer innhold. Han mener at tankegangen er alt for mye preget av det som er vanlig i tradisjonelle medier; man kan ikke bare eksportere artikler som passer i aviser til datamaskinen med sin begrensede skjermplass.

- En redaksjons oppgave bør være å lage en struktur og få orden på infomasjonen i forhold til leserne. Man sorterer informasjonen og tilbyr dem dermed noe mer. Det er bedre enn å lage en lang lineær tekst der leserne må forholde seg til en stor informasjonsmengde. Dette er et grensesnittproblem.

Engebretsen har funnet at nettbrukerne ser ut til å være mer åpen for eksperimentering og nytenkning i nyhetspresentasjonen enn hva produsentene av nettavisene er. De ønsker mer bruk av lenker, mer informasjon om hver sak, en bredere nyhetsdekning og bedre muligheter for respons på nyhetene - samtidig som de ønsker å tone ned underholdningsaspektet og bruken av konflikter i nyhetsdramaturgien.

- Det nye mediet gir en unik anledning til å nytenke hele sjangeren og utvikle alternative presentasjonsformer. Mulighetene er store for å legge ut mye informasjon på en oversiktlig måte. I stedet for å fokusere så sterkt på de informasjonsbitene som passer best inn i en bestemt dramaturgisk form, sier han.

- Mener du dermed at de rene nettavisene og avleggerne av de tradisjonelle mediene har tatt helt feil når det gjelder publisering på nett til nå?

- De er på nettet der de skal være. Jeg mener imidlertid at de er kommet kortere i utviklingen enn det de selv tror. Hovedproduktet deres, selve nyheten, er svært lite berørt av utviklingen. Dette holder ikke i lengden, da vil nemlig papiravisene vinne konkurransen, sier han.

- Men hvis vi følger din argumentasjon om å utnytte hele Internett gjennom hyperteksting, vil det ikke det undergrave kommersielle aktører som sender brukerne stadig vekk ut av sin egen sfære?

- Jeg tror at nettavisredaksjoner bare må akseptere at brukerne går ut og inn av deres egne rammer hele tiden. Det som bør gjøres er å skille det som er redaksjonelt og det som går ut av avisens rammer. Man kan både lage et godt eget materiale samtidig som man legger lenker ut av domenet i et lenkenett, mener medieforskeren.

Han mener det er spennende eksperimenter som Stavanger Aftenblad gjør med en felles multimediedesk for medievirksomheten sin. Samtidig holder han et skarpt øye til Dagbladet som skiller ut internettvirksomheten i et eget aksjeselskap og skaper organisatorisk et skarpere skille mellom papir og Internett.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra