Nettet fanger ikke skilpadden Hegnar

For fem år siden vurderte Finansavisen å bruke Internett som distribusjonskanal for en elektronisk PDF-utgave av avisen. Like før årtusenskiftet grubler avisen stadig på hvordan tjene penger på en nettutgave. I bakhodet ligger blant annet redselen for å gi bort gammelt arkivinnhold til mediekonkurrenter.

Finansavisen på world wide web er per i dag et sørgelig syn. Innholdet reflekterer den tradisjonelle redselen for kannibalisme i forhold til papirutgaven og stor usikkerhet rundt hva man egentlig kan bruke nettet til. Taster man inn www.finansavisen.no blir nettbrukerne ledet til www.hegnar.no, det vil si forsiden til Hegnar Online, Internett-satsingen til Hegnar-gruppen.

Man må altså klikke én gang til for å komme dit man egentlig vil.

Et utdrag av avisen er lagt ut for gratis aksess med Trygve Hegnars lederartikkel i suveren posisjon på topp. I tillegg er hovedattraksjonene på forsiden en "cover story" som utgjør hele forsideartikkelen fra dagens papirutgave, og en kommentar fra gårsdagens børsaktivitet.

Lenger ned på forsiden er det blant annet mulig å gå inn på Dagens Nyheter på Finansavisen. Nyhetene er slett ikke dagens nyheter, men et utdrag av gårsdagens nyheter (mandag 12. april) fra papiravisen (som i realiteten dermed blir stoff fra helgen).

Når vi ber redaktøren av papiravisen, Are Slettan, om en vurdering av webutgaven., tar han seg en tenkepause:

- Det er en enkel presentasjon av highlightene i avisen, pluss noe oppdateringer. Men det kommer til å skje endringer med webutgaven. Jeg har ikke lyst til å si noe mer om det, sier Slettan til digi.no.

Han hevder avisen kommer til å bruke større ressurser på Internett i 1999 enn de har gjort hittil.

- Vi har som konsern valgt å ha en tilstedeværelse på nettet gjennom Hegnar Online, men bruker ikke veldig store ressurser på det. Dette er noe vi har vurdert og vurderer kontinuerlig. Problemet er inntektspotensialet. Det er ikke en strategisk beslutning at vi ikke skal satse på Internett. Tvert i mot kommer vi til å satse mer på nettet fremover, sier han.

Det er gått over fem år siden Finansavisen første gang vurderte å bruke Internett til noe fornuftig. I overgangen 1993/94 var det ikke snakk om en webtjeneste, men en nedlastbar utgave der Internett ble brukt som distribusjonskanal. Både nasjonale og internasjonale mottakere i utkantstrøk skulle kunne laste ned grafikkfiler, for så eventuelt å trykke dem ut på papir.

Men prosjektet ble vraket fordi det ble for kostbart.

- Det vi vurderte var PDF-filer som kunne brukes med en Acrobat-reader. På det tidspunktet, hadde imidlertid ikke våre abonnenter tilgang til Internett, og vi måtte i tilfelle lage en pakkeløsning inkludert aksess og modem. Dette var i en oppstartfase hvor vi hadde mer enn nok med å få ut avisen hvis vi ikke også skulle få leserne på nett, sier Slettan i dag.

Slettan sier at det var før weben fikk sitt gjennombrudd.

- Det ble overhodet ikke vurdert å lage en webutgave den gang. Det falt oss ikke inn, sier han.

Finansavisen har fortsatt å trå vannet fram mot år 2000. Heller ikke noe avisarkiv har blitt tilbudt potensielle kunder via et datanettverk. Konkurrenten Dagens Næringsliv var tidlig ute på det området (1996) og benyttet seg av Aftenpostens Informasjonstjenester (AIT) til å selge arkivet i en Windows-versjon. Nå tar DN selv seg av salget av det redaksjonelle innholdet via web.

- Et arkiv har vært vurdert, men vi har ingen konkrete planer om det. Så lenge vi ikke ser et enormt inntektspotensial, blir det vanskelig å argumentere for det. Ett av momentene er at vi gir fra oss et viktig arbeidsverktøy som kan benyttes av andre journalister. Av konkurransemessig hensyn synes vi ikke det lønner seg å gjøre noe sånt, sier Slettan.

De finansielle resultatene til konkurrenten er kanskje heller ikke den beste referansen. TDN Nyhetsbyrå inneholder all online-virksomheten til Kåre Valebrokk & Co. Resultatet for 1998 var minus tre millioner, og abonnementstallene til DN Ajour, der arkivet ligger, er heller ikke imponerende: 1.700 abonnenter per februar i år.

Slettan tør ikke spå for mye om fremtiden på Internett, ikke minst fordi det er nok av folk som har tatt feil før ham. Han er imidlertid rimelig sikker på at noen aktører vil finne suksessformelen etter hvert.

- Det er kanskje en banal observasjon, men så mye mer bruk som det er blitt av Internett etter hvert, må det før eller siden begynne å gi avkastning. Problemet er at man ikke har funnet den riktige måten å tjene penger så langt.

- Kan det hende at det har vært feil folk, som teknologer eller avisfolk, som hittil har vært pådrivere på nettet?

- Det blir selvfølgelig å skyte seg selv i foten hvis jeg skulle kritisere avisfolk for innsatsen. Men det kan være at det er noe i det. Verdensbildet preges av det man har gjort før og gjør i øyeblikket. Å lage en avis på nett er jo en ganske åpenbar ting å gjøre. Men jeg tror likevel ikke de er ute av stand til å finne på gode ting på nett, sier redaktøren av Finansavisen.

Til toppen