Nettleseråret preget av hektisk aktivitet

Sjelden har et år brakt med seg så mange nyheter på nettlesersiden.

Nettleseren, som du nå bruker for å lese denne artikkelen, er i ferd med å seile opp som det viktigste programmet på personlige datamaskiner. Hos mange har nettleseren allerede fått denne rollen, ofte på grunn av webapplikasjoner som i stadig større grad er i stand til å erstatte lokalt installert programvare, samtidig som de innfører nye fordeler.

Alt tyder på at denne trenden vil fortsette, noe også mange leverandører av tradisjonell programvare har begynt ta følgene av. Adobes Photoshop-tjeneste er et eksempel på dette. Lokalt installerte applikasjoner kan snart bli noe som bare brukere med spesielle behov vil benytte seg av. Stadig mer blir mulig på grunn av økt funksjonalitet i nettleserne.

Alle de fem dominerende nettleserleverandørene, Microsoft, Mozilla, Apple, Google og Opera Software, har kommet med store oppgradering til sine respektive nettlesere i år.

Den viktigste av disse er uten tvil Internet Explorer 8, som kom i mars i år. Ikke først og fremst på grunn av en håndfull egenutviklede løsninger, men fordi denne versjonen har gjort livet en del enklere for webutviklere web at den i langt større grad enn tidligere implementerer webstandarder som CSS og HTML på samme måte som resten av nettleserne.

En annen viktig side ved IE8 er at den gjør det enklere for bedrifter å skifte ut den eldgamle IE6, ved at IE8 i mange tilfeller også kan vise IE6-spesifikke websider og -applikasjoner omtrent som originalen.

IE8 har dog ikke ført til at stadig flere velger vekk Microsofts nettleser.

Microsoft kunngjorde i november i år at arbeidet med IE9 har kommet i gang, og at det skal fokuseres blant annet bedre JavaScript-ytelse og presentasjon av grafikk. Men ingen testversjon er offentlig tilgjengelig.

Apple lovet allerede sommeren 2008 at Safari 4 skulle bli verdens raskeste nettleser, blant annet målt i JavaScript-ytelse. Dette løftet ble innfridd da nettleseren ble lansert i juni i år. Safari 4 var også den første lanserte nettleseren som kom helskinnet gjennom Acid3-testen.

Apple holder som vanlig kortene tett om nye produkter, og det er uklart hvilke planer selskapet har for Safari. Men Safari er basert på det WebKit-prosjektet, som stadig jobber med å forbedre støtten for åpne webstandarder, både de eksisterende og de kommende.

Google Chrome kom overraskende på de fleste i fjor høst. Siden den offisielle lanseringen i desember, har den WebKit-baserte nettleseren kommet i to nye versjoner, og en fjerde er under utvikling nå.

Den høye utviklingstakten skyldes delvis at Google må hente igjen forspranget de andre nettleserne har innen funksjonalitet, men også at selskapet ønsker å få på plass støtte for nye teknologier som det kan utnytte i sine egne, webbaserte tjenester. Noe av det nyeste i Chrome er støtte for utvidelser, tilsvarende de man finner i Firefox. Chrome er fortsatt et mygg når det gjelder markedsandeler, men aggressiv markedsføring fører til at stadig flere får øynene opp for den forholdsvis enkle, men raske nettleseren.

Mozillas arbeid med Firefox har i 2009 vært preget av forsinkelser. Firefox 3.5 ble mer enn seks måneder forsinket, noe som delvis skyldes av den fikk mer funksjonalitet enn planlagt, men også en rekke problemer med den nye JavaScript-motoren.

Også Firefox 3.6 har blitt utsatt, fra en lansering i andre halvdel av 2009 til første kvartal 2010. En lansering i januar antydes dog. Firefox 3.6 vil blant ha betydelig bedre støtte for HTML5 og CSS3.

Denne utsettelsen forskyver også laseringstidspunktene til kommende Firefox-produkter.

Det har blitt antydet at den første mobilutgaven av Firefox kanskje ville bli ferdig før nyttår, men tiden som nå gjenstår er knapp.

Heller ikke norske Opera Software har heller ikke ligget på latsiden i 2009. Opera er kjent for å introdusere nye elementer i brukergrensesnittet, hvorav flere av blitt adoptert også av andre nettleserprodusenter. I år har selskapet kommet med Opera 10 og 10.10. Denne oppnådde full poengsum i Acid3-testen og innførte Opera Turbo, en komprimeringsløsning for brukere med smal internettforbindelse. Nettleseren fikk omsider en god oppdateringsløsning og en rekke mindre forbedringer både over og under skallet.

Opera 10.10 introduserte Opera Unite, en form for P2P-løsning for samarbeid og deling av innhold, inkludert multimedia. Opera Unite utgjør også en plattform hvor tredjepartsutviklere kan tilby egne applikasjoner.

Opera Software har også sluppet en tidlig utgave av Opera 10.50, som allerede nå leverer imponerende JavaScript-ytelse og som skal inkludere forbedret støtte for blant annet HTML5. Det er ikke klart når denne vil bli lansert.

Den norske nettleserleverandøren har dessuten kommet godt i gang med videreutviklingen av Opera Mobile og Opera Mini, som begge er nettlesere for mobiltelefoner. De er nå tilgjengelige i betaversjoner.

En stor og felles nyhet for begge de to nettleserne er støtten for faner. Dessuten har nettleserne fått det samme Speed Dial-grensesnittet som desktop-utgaven. Innstillingene for dette kan synkroniseres mellom ulike enheter ved hjelp av Opera Link.

Opera Mobile fikk forøvrig støtte for Opera Turbo allerede i versjon 9.7, som kom mars.

Generelt har utviklingstakten for nettlesere økt betraktelig i 2009, og ingenting tyder på at dette vil stoppe med det første. Det spesifiseres nye nettleserteknologier på flere fronter. Et stort flertall skal gjøres til åpne standarder som alle nettleserleverandørene kan implementere, også på andre plattformer enn personlige datamaskiner.

Til toppen