Den europeiske menneskerettsdomstol mener at nettsteder ikke er ansvarlige for støtende kommentarer fra lesere, i alle fall dersom disse bare er rettet mot kommersielle selskaper. (Foto: PantherMedia)

Ytringsfrihet

Nettsteder ikke ansvarlige for lesernes kommentarer

Men det er likevel visse unntak, sier Menneskerettsdomstolen.

Den europeiske menneskerettsdomstol har enstemmig avgjort at nettsteder i utgangspunktet ikke er ansvarlige for støtende kommentarer som leserne skriver i nettstedenes kommentarfelt eller fora. Dette skriver BBC News.

Dette ble kjent i forrige uke etter at ungarske Magyar Tartalomszolgáltatók Egyesülete og Index.hu Zrt v. Hungary brakte sakene sine inn for menneskerettsdomstolen. Begge skal av nasjonale domstoler i Ungarn ha blitt funnet ansvarlige for kommentarer fra sine respektive lesere som har kritisert den angivelig villedende forretningspraksisen til to eiendomsrelaterte nettsteder.

Den ferske dommen kommer kanskje som en overraskelse, siden den samme domstolen kom til motsatt konklusjon i forbindelse med en noe lignende og relativt kritisert sak i fjor sommer, som involverte det estlandske nettavisen Delfi AS og fergeselskapet AS Saaremaa Laevakompanii.

Ikke det samme

Den vesentlige forskjellen på de to sakene, skriver Den europeiske menneskerettsdomstol, er at hatytringer og trusler om vold mot en enkeltperson, var elementer i Delfi-saken.

Det har ikke vært tilfelle i den ungarske saken.

– Selv om de var støtende og vulgære, utgjorde ikke kommentarene i denne saken klart ulovlig tale, skriver domstolen i en pressemelding.

Eksempler på slike kommentarer, oversatt til engelsk av domstoler, er:

“They have talked about these two rubbish real estate websites (“két szemét ingatlanos oldalról”) a thousand times already.”

og

“Is this not that Benkő-Sándor-sort-of sly, rubbish, mug company (“benkősándoros sunyi szemét lehúzó cég”) again? I ran into it two years ago, since then they have kept sending me emails about my overdue debts and this and that. I am above 100,000 [Hungarian forints] now. I have not paid and I am not going to. That’s it.”

Svakere rett

Domstolen skriver videre i pressemeldingen at det som dette tilfellet dreide seg om, var det kommersielle omdømmet til et privat selskap, noe som ikke har den samme moralske dimensjonen som et individs rett til omdømme.

Det understrekes også at både kommentarene og artikkelen som ble kommentert, ble publisert på et tidspunkt da det allerede pågikk granskning av eiendomsnettstedenes forretningsførsel. Domstolen mener at det ikke er bevist at kommentere ikke har bidratt i særlig grad til å forverre forbrukerne inntrykk av selskapene.

Ytringsfrihet

Samtidig mener menneskerettsdomstolen at det å holde de involverte nettstedene ansvarlige kan få negative konsekvenser for kommentarmiljøene, i verste fall tilskynde at de blir fullstendig stengt.

– De ungarske domstolene har neppe brydd seg om hva som har vært på spill for søkerne [de to nettstedene, journ. anm], som protagonister blant de frie, elektroniske mediene. De har nok en gang ikke utført som balansering av mellom hensynet til ytringsfriheten på internett og eiendomsnettstedenes rett til kommersielt omdømme.

Hele kjennelsen fra dommerne i Den europeiske menneskerettsdomstol er tilgjengelig her.

Oppdatert: Navnene på de berørte selskapene i den estlandske saken har blitt korrigert.

Til toppen