Denne bøyen inngår i det internasjonale tsunamivarslingssystemet DART som reddet mange liv i Japan. Det er nå påkrevd med ytterligere innsats for å bedre DART, mener analyseselskapet Gartner. (Bilde: US National Oceanic and Atmospheric Admninistration (NOAA))

Nettverk av sensorer sparte liv i Japan

Enda bedre varsling av jordskjelv og tsunamier må på dagsorden, sier Gartner.

Videoopptak fra minuttene før tsunamien traff nordøstkysten av Japan 11. mars viser hvordan sirener varslet befolkningen om at de så fort som mulig måtte opp i høyden.

Ifølge en utredning ved analyseselskapet Gartner – Japan Earthquake and Tsunami Reaffirm the Need for Sensors – fikk folk ti minutters varsel. Det reddet mange hundre liv.

Tsunamisirenene i Japan ble utløst av et internasjonalt varslingssystem, som også advarte andre instanser. Sykehus og redningsorganisasjoner kunne straks begynne å forberede seg. Visse industrianlegg ble slått av. Energiproduksjon ble satt i «sikker modus». Andre utsatte områder rundt Stillehavet kunne iverksette beredskapstiltak i god tid.

Kjernen i det internasjonale varslingssystemet for tsunamier er et nettverk av sensorer kjent som «Deep-ocean Assessment and Reporting of Tsunamis» (DART). Sensorene, i hovedsak selvforsynte og ankrede bøyer for å måle seismisk aktivitet og bølgehøyde, er lagt ut i områder som erfaringsmessig er svært utsatt for jordskjelv, og svært tilbøyelige til å utløse tsunamier. Grupper av bøyer inngår i egne datanettverk: Bøyer med satellittsendere kommuniserer med IT-systemer som overvåker det hele og sammenholder med data fra jordskjelvsensorer på land. Avhengig av avstanden mellom jordskjelvets episenter og kysten, kan man få noen eller mange minutters varsel.

I Japan var det ikke bare tsunamien som ble varslet. Et eget nettverk av over 1000 seismografer plukket opp jordskjelvets såkalte P-bølger og utløste vernetiltak før de ødeleggende S-bølgene slo til. Et jordskjelv spres gjennom to typer bølger i jorden. P-bølgene – P for «primær» – som kommer først har forholdsvis lang bølgelengde, og utløser så skader. Så kommer S-bølgene – S for «sekundær» – med kortere bølgelengde og langt mer ødeleggende kraft.

Ifølge MIT Technological Review brukte nettverket av seismografer 10 sekunder for å varsle at et ødeleggende jordskjelv var på vei. 80 sekunder seinere ble Tokyo truffet. De 80 sekundene var nok til å bremse eller stanse tog, sperre gassledninger og gjennomføre andre vernetiltak.

Gartner-utredningen peker på at den beste tiden å organisere – og sette av penger for – mottiltak mot kommende katastrofer er rett etter den siste katastrofen.

Jordskjelvet i Kobe 17. januar 1995 satte fart på jordskjelvberedskapen over hele Japan. DART-nettet kom i stand mens tsunamien 26. desember 2004 ennå stor friskt i minne.

Derfor bør de som innser behovet for ytterligere forbedringer av DART og andre varslingssystemer smi nå, før jernet stivner. Teknologien som skal inngå i slike nett er blitt langt rimeligere de siste årene, og det er større muligheter enn før for å innlemme dem i mange ulike anvendelser.

Blant påkrevde utbedringer av DART, ifølge Gartner:

  • Funksjonaliteten er i dag redusert når satellittene ikke er synlige.
  • Strømforsyning til bøyene er mangelfull, og tilleggskraft er ofte nødvendig for å holde sensorer og nettverk i gang.
  • Kommunikasjonen mellom sensorer, bøyer og driftssentraler må gjøres med pålitelig.
  • Nettverkene må tilføres større grad av redundans for å redusere risikoen for falske eller mangelfulle alarmer.

Det ligger et stort potensial for å gjøre både tsunami- og jordskjelvvarsling dramatisk bedre, ifølge Gartner. Interessenter må sørge for en evaluering nå, med tanke på raske forbedringstiltak mens det fortsatt er aksept for at penger må stilles til rådighet før neste katastrofe.

Til toppen