NFC: Kreativ RFID for folk flest

Ny teknologi skal gi RFID-fordeler til folk flest, med null sjanse for å rope ut din personlige informasjon.

Den nye kommunikasjonsteknologien som snart kommer i nye Nokia-telefoner heter Near Field Communication (NFC). Den har allerede vunnet mange tilhengere, blant annet Timo Arnall, som underviser i interaksjonsdesign ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og er med i Touch, et prosjekt om NFC.

NFC skal gi RFID uten personvernproblemer, reklame som ikke kan trenge seg på deg, og en trådløs teknologi som ikke krever massiv infrastruktur. Og den skal gi rom for personlig kreativitet, mener han.

    Les også:

NFC er en form for RFID-teknologi, men har ikke de samme problemene, hevder Arnall. RFID er både en feiret og utskjelt teknologi. Planer om å putte RFID-brikker i amerikanske pass har vakt mye motstand fordi brikkene kan leses av uten at bæreren vet det. Amerikanske myndigheter insisterer på ikke å kalle det RFID, og at kort rekkevidde løser problemet med hemmelig avlesning, men mange er ikke overbevist.

Dette problemet er løst med NFC, sier Arnall. I utgangspunktet er nemlig mobiltelefonen din bare en leser, ikke en sender som gir fra seg informasjon. Den sender først informasjon hvis du godtar det.

– Du går ikke rundt med en digital aura som Bluetooth, sier Arnall, som forteller at en kollega gikk opp på et tak i London med en kraftig Bluetooth-antenne, og testet om han kunne følge med hvor folk gikk hvis de hadde Bluetooth i synlig modus på. Det fungerte.

Med NFC må brukeren ta telefonen helt inntil et merke og akseptere kommunikasjon.

– Dette gir kontrollen til brukerne, sier Arnall.

Mens RFID er en teknologi for å styre logistikk i store bedrifter, er NFC designet for bred personlig bruk, for massene.

– Avanserte mobiltelefoner skal allerede være utstyrt med Bluetooth, infrarød, GSM, GPRS, EDGE og 3G, og ifølge TeliaSonera bygger deres planer om mobil IP-telefoni i hjemmet på at WLAN i mobiltelefoner snart blir vanlig. Skal det nå enda en kommunikasjonsteknologi inn på mobilene?

– Det stemmer at det er mange trådløse teknologier, og Nokia fortalte meg at det nå sitter så mange antenner rundt toppen av telefonene at de måtte plassere NFC-delen nederst på baksiden, sier Arnall

Problemet med slike nye teknologier er gjerne at de krever en masse infrastruktur. Det gjør ikke NFC, hevder Arnall.

Alt man trenger, er en mobil med NFC, billige NFC-merker, og en del kreativitet.

Merkene er små brikker som tilsvarer RFID-brikker, de sender ut informasjon når de blir ladet ved induksjon. Målet er at de skal komme ned i noen få øre stykket. Disse brikkene kan programmeres med forskjellige typer informasjon, som telefonen kan lese av. Det kan dreie seg om et telefonnummer, en nettadresse, navn eller busstider. Det kan også brukes til å betale bussbilletter eller gjøre andre betalinger.

– Mobiltelefonen kan lese, skrive og kopiere merker, forteller Arnall.

Et merke som er kopiert kan overføres til en annen mobil, og telefonen kan opptre som merke selv og kommunisere med andre telefoner.

Arnall ser for seg tre bruksområder. Det første er reklame. For tiden eksperimenteres det med å bruke Bluetooth for å gi sende folk reklame. Billige brikker kan legges inn i reklameplakater, som så leses av ved at folk som er interessert legger telefonen sin inntil, og aksepterer mottaket. Dermed kan man motta små informasjonsmengder eller beskjeden kan fyre opp nettleseren og en nettside som gir mer informasjon, eller laste ned noe. Samspillet med mobilt internett er svært viktig.

– GPRS er nesten essensielt for at dette skal fungere, sier Arnall.

Det andre bruksområdet er offentlig informasjon, slik som busstabeller og turistinformasjon, og det tredje er sosial bruk. Det siste er det mest spennende mener Arnall.

Målet er at teknologien skal være så enkel og billig at folk selv kan leke med den og finne nye bruksområder.

Arnall mener mulighetene her nesten er ubegrenset. En mulighet er å legge igjen brikker som leder til nettsider med bilder av det stedet man står på, ting som har hendt der. En bekjent av Arnall bruker det til å vise hvor han er. Ved å legge telefonen inntil et merke sier han fra om han er hjemme, på kontoret eller på puben.

– Folk vil kanskje legge inn telefonnummeret sitt, eller legge igjen meldinger i graffiti, sier han.

Arnall driver med interaksjonsdesign, og en av hans hovedargumenter for NFC, er at bruken kan gjøres fysisk. Fremfor å knote med å finne riktig funksjon i menyene, beveger man telefonen bort til ønsket merke og aksepterer bare transaksjonen.

Ennå finnes det ingen telefoner på markedet med NFC, men de første telefonene fra Nokia er på vei. Philips er også med i samarbeidet for å utvikle standarden, sammen med Sony.

Arnall siterer en rapport fra et analysebyrå som heter ABI. De hevder at halvparten av mobiltelefonene som selges i 2009 kommer til å ha NFC innebygd. Det er et stykke frem dit.

Arnall kjenner til tre større prøveprosjekter med teknologien, to med billetter og ett med betaling. I tillegg er den kompatibel med Felica, en teknologi som er i fullt bruk for transportbilletter i Japan.

Til toppen