NHO vil ha skattelette for såkorn-investorer

For å gjøre det lettere å skape ny virksomhet i Norge foreslår NHO å innføre skattelette for investorer som går tidlig inn i kunnskapsbedrifter. Det er nok av penger i Norge, men det lønner seg ikke å investere, mener NHO.

Tirsdag i neste uke blir Næringslivets Hovedorganisasjons nyskapingspris delt ut for 20. gang. Organisasjonen har i den anledning gjort en undersøkelse blant de bedriftene som siden 1981 har mottatt prisen for å finne ut "hvor skoen trykker" for nyetablering i Norge.
Rasmus Falck, leder av NHOs nyskapingsprosjekt, sier til digitoday.no at de tre momentene som topper listen er: holdninger, finansiering og opplæring. Nå har NHO tenkt å gjøre noe med finansieringen.


- Jeg er fascinert av systemet de har i Storbritannia, sier Falck til digitoday.no. Der har investorer som investerer tid, penger og kunnskap i et oppstartselskap rett til et skattefradrag på 20 prosent. Dette skattefradraget gjelder også om man investerer i et venturefond.

Det er heller ingen gevinstbeskatning i Storbritannia hvis investoren sitter på aksjene i mer enn fem år, forklarer Falck.

I Frankrike er det innført noen av de samme skattelettene, men da for investering i såkalte innovative bedrifter. Disse bedriftene trenger ikke å være nystartede for at man skal kunne få skatteletten på 25 prosent, som franskmennene har lagt seg på.

Problemet til mange gründere er nettopp at man har vanskelig for å få finansiering i en tidlig fase. De første investorene er som oftest såkalte business-angels- såkornkapitalistene - som ikke forvalter et venturefond, men som samlet distribuerer betydelige midler til nystartede bedrifter. NHOs skatteforslag er særlig myntet på disse.

- Dette er investeringer med særdeles høy risiko, så i en tidlig fase er ikke avkastningen særlig god, sier Falck.

- Når det gjelder kunnskapsbedrifter så er det egenkapital-investering som er riktig finansiering, siden de ofte ikke har noe som bankene kan ta pant i for sikkerhet for lån, sier Falck.

- Det ble gjort en undersøkelse ved NTNU som viste at det ble investert omtrent 3 milliarder kroner i slike investeringer i Norge i 1998. Men undersøkelsen viste også at potensialet var på 12 milliarder kroner, fire ganger så mye, sier Falck som mener at mye mer midler hadde vært tilgjengelig hvis man la forholdene til rette, for eksempel via incentiver.

- Vi har skrevet et posisjonsnotat som er oversendt Nærings- og handelsdepartementet. I dette notatet er dette et poeng, sier Falck.

Til toppen