Nobelprisvinner er kritisk til patenter

Nobelprisvinner Eric S. Maskin har undersøkt effekten av patenter i programvare-bransjen.

Erik Maskin var en av tre personer som vant Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel. Selv om det ikke var en av de opprinnelige prisene til Alfred Nobel, kalles denne prisen gjerne for Nobels økonomipris.

I et forskningsdokument som han og hans kollega James Bessen publiserte i 1999, og som de reviderte i mars i år, konkluderer Maskin med at patenter i noen tilfeller hindrer innovasjon:

We argue that when discoveries are “sequential” (so that each successive invention builds in an essential way on its predecessors) patent protection is not as useful for encouraginginnovation as in a static setting. Indeed, society and even inventors themselves may be better off without such protection. Furthermore, an inventor’s prospective profit may actually be enhanced by competition and imitation.

Poenget med patenter er å gi oppfinnere en insentiv for å gjøre tunge og dyre investeringer i nye oppfinnelser. Tanken er å gi oppfinneren en tidsbegrenset enerett i form av et midlertidig monopol, slik at ikke hvem som helst etterpå kan komme og kopiere det som en person eller en bedrift har brukt mye tid og penger på å utvikle.

Dette har fungert godt i mange år og i mange bransjer, men det kommer stadig frem eksempler der hele ordningen virker helt mot sin hensikt. Det har fått mange til å stille spørsmålstegn ved hele ordningen.

Forskerne Maskin og Bessen har sett på hvordan patenter fungerer i det de kaller statiske og sekvensielle modeller.

I den statiske modellen fungerer patentsystemet godt. Det er områder der oppfinneren ikke bygger på toppen av andres oppfinnelser, og her ville det blitt lite innovasjon hvis ikke oppfinnerne ble belønnet med et midlertidig monopol.

I den sekvensielle modellen fungerer patentsystemet svært dårlig, fordi det der i mye større grad bygges videre på tidligere oppfinnelser. Dette er tilfellet i blant annet programvarebransjen.

Forskerne trekker frem regnearket som et eksempel i sitt forskningsdokument. Lotus 1-2-3 bygde på VisiCalc, og Microsoft Excel bygde på Lotus 1-2-3. Dersom regnearkløsningene hadde blitt beskyttet av patenter, ville det trolig bremset utviklingen, istedenfor å løfte den frem, ifølge forskerne.

Her kan du laste ned og lese Maskin's dokument i PDF-formatet.

    Les også:

Til toppen