Nokia og Ericsson beholder dominansen

Om fem år er det flere mobiltelefoner enn faste telefoner i verden. Men til tross for ny konkurranse fra Japan og Korea kommer svenske Ericsson og finske Nokia til å beholde sin ledende posisjon på markedet for både mobiltelefoner og GSM-infrastruktur.

Det er den amerikanske investeringsbanken Salomon Brothers som i en ny rapport om telekommunikasjon konkluderer med at Nokia og Ericsson fortsatt vil lede an på markedet for både mobiltelefoner og GSM-infrastruktur. Faktisk er de nordiske telekomselskapene de eneste som behandles spesielt i rapporten - og Salomon Brothers anbefaler kjøp av begge aksjene.

Investeringsbanken forventer en kurs på Ericsson-aksjen rundt 400 svenske kroner ved utgangen av året, og 446 kroner på tampen av 1998, mens tilsvarende forventninger til Nokia-aksjen oppgis til 503 og 636 finske mark, skriver Dagens Industri (DI).

Men Salomon legger noen forutsetninger til grunn for denne utviklingen - blant annet at de to mobilselskapene videreutvikler sin kompetanse både på faste linjer, trådløs telefoni og datakommunikasjon - tre områder som i økende grad vil smelte sammen til ett marked, mener Salomon. Banken konkluderer med at når mobiltelefonene inntar den dominerende rollen - altså i år 2002 - vil en stadig større del av det faste linjenettet tas i bruk for datakommunikasjon. Samtidig blir mobiltelefonen vår viktigste datamaskin.

Nokia og Ericssons nye konkurrenter vil først og fremst komme fra Japan og Korea - representert ved selskaper som NEC og Samsung. Salomon er likevel ikke snauere enn at de spår trioen Nokia, Ericsson og amerikanske Motorola også om fem år vil kontrollere så mye som mellom 60 og 70 prosent av markedet for mobiltelefoner. På infrastruktursiden for den digitale mobilstandarden GSM vil Siemens og Alcatel være de to aktørene som ved siden av Ericsson og Nokia sitter med en samlet markedsandel på 80 prosent, antar Salomon Brothers.

På denne bakgrunnen er det neppe noen tilfeldighet at Nokia og Ericsson ser det som strategisk riktig å fortsette med en bred satsing både på spesialiserte nisjeprodukter innen forbrukerelektronikkmarkedet og avansert teknologi på infrastruktursiden. Det er denne kompetansen som gjør at de nordiske telekomselskapene vil lansere stadig flere "smarte" telefonprodukter - som Nokias Communicator 9000 - i tiden som kommer.

Et annet argument som taler for en utvikling der design og produksjon av egen og ny maskinvare blir stadig viktigere, er at marginene minsker på alle områder på grunn av lavere priser - det være seg på utstyrssiden så vel som på trafikkinntektsiden. Ifølge Dagens Industri forventes eksempelvis Ericssons omsetning å øke med 25 og 24 prosent i henholdsvis 1998 og 1999. Til tross for lavere marginer forventer likevel Salomon at Ericssons omstrukturering av Infocom-divisjonen (allmenne og private nettverk) vil gi seg utslag i et bedre totalresultat per aksje - opp med respektive 29 og 28 prosent i de to nevnte årene. Den amerikanske investeringsbanken karakteriserer faktisk denne kalkylen som "forsiktig".

Nokia spås en enda sterkere omsetningsvekst - opp med 33 prosent i 1998 og 30 prosent i 1999 - men økningen i resultatet per aksje forventes å stoppe på rundt 20 og 21 prosent de respektive årene.

For å helle litt kaldt vann i årene på de største teknologi- og børsoptimistene bør det minnes om at Ericsson så kort tid tilbake som for ti år siden av Veckans affärer ble klassifisert som ett av de dårligste kortene på Stockholmsbørsen. Bak analysen sto omlag 170 børseksperter - de fleste fra den svenske finansanalytikerforeningen. I løpet av de ti årene som er gått har Ericsson vært en formidabel kursrakett som har steget fra fem kroner til 329 kroner...

Til toppen