Nordisk e-faktura, vår tids GSM

De nordiske landene har en enestående mulighet til å fastsette en global standard for XML-basert e-faktura.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

De nordiske landene har nå en enestående mulighet til å fastsette en global standard for XML-basert e-faktura b2b, altså mellom bedrifter.

Norge var tidlig ute med XML-basert e-faktura til forbrukere, og er nå i førersetet internasjonalt på dette området med hensyn til utbredelse. Hovedgrunnen til dette var bankenes initiativ i sin tid gjennom BBS. Her i landet har vi en spesiell bankstruktur som andre land misunner oss, nemlig en clearing-sentral – Bankenes betalingssentral – som håndterer alle betalingstransaksjoner på vegne av bankene. BBS er også tiltrodd å være en tjenesteyter som utvikler og leverer fellestjenester for bankene.

To tredeler av alle fakturaer her i landet er imidlertid fra bedrift til bedrift. Disse bruker enten EDI, skanning eller ulike XML-formater. Effektiviseringspotensialet ved å gå over til en standard XML-basert e-faktura på dette området er stort, også fordi det da vil kunne brukes av langt flere bedrifter innenfor segmentet små og mellomstore bedrifter. En regner med at markedet for b2b-fakturaer er årlig 200 millioner fakturaer. Den samfunnsøkonomiske besparelsen ved å benytte en standard e-faktura, vil ligge på minst 5 milliarder kroner årlig. Gevinsten tas ut ved enklere og raskere fakturahåndtering, mindre portokostnader, bedre kvalitet på fakturaene, og raskere innbetaling.

En slik faktura er sterkt ønsket av næringslivet her i landet. Wittusen & Jensen er et eksempel på det. De har flere ganger pekt på det tidkrevende og omstendelige i å behandle manuelle fakturaer. Men de setter dette også inn i en større e-business-sammenheng hvor hele arbeidsflyten fra bestilling, innkjøp, ordrebehandling til fakturering inngår som et integrert hele. Og hvor altså faktura ikke betraktes som en isolert del. I motsetning til den e-faktura vi forholder oss til som forbrukere gjennom vår nettbank, vil altså e-faktura bedriftene imellom måtte forholde seg til en langt mer komplisert verdikjede.

Mangfoldet av formater på dette området representerer et problem både for bedriftene og for meldingssentraler som Posten og EDB Business Partner da det skaper 1-til-1-relasjoner som er dyrt og krevende å håndtere. Det er derfor ønskelig med ett format som standard, og som oppfyller internasjonale krav til innhold og åpen teknologi. Det er imidlertid viktig å være klar over hva en standard er på dette området:

  • Den skal tilfredsstille krav til åpen teknologi knyttet til meldingsformidlingen, i praksis ebXML (utviklet av OASIS og UN/CEFACT).
  • Den skal tilfredsstille skattemessige og andre lovpålagte krav til informasjon. Disse kravene er både nasjonale og internasjonale.
  • Den skal tilfredsstille krav som partene inngår i en forretningsmessig avtale. Dette kan variere fra bransje til bransje.

En «standard» vil derfor være et rammeverk som gir en viss grad av fleksibilitet innenfor knyttet til ulike bransjespesifikke behov.

Her i landet ble det for snart 2 år siden etablert et bransjeforum (se e2b.no) som samler mange viktige aktører innen dagligvarehandelen, telebransjen, forsikring, tjenestesektoren, og så videre. Styringsgruppen består av Manpower, Gjensidige, DnB NOR, Orkla, NorgesGruppen, Hafslund, EAN Norge, Telenor, Skanska, NorStella, og Oslo Kommune. Dette initiativet får nå stadig større oppslutning, blant annet har Statoil nå besluttet behandle den standarden som e2b har utviklet, på linje med det formatet de selv nå bruker. Dette vil være sidestilt med xCBL-formatet som de benytter inn mot markedsplassen Trade Ranger. Statoil jobber med å etablere fellesløsninger for regnskap og fakturering, inkludert e-faktura, i hele konsernet.

I tillegg har også bankene (de nordiske) og det offentlige (gjennom Oslo kommune) sagt at de støtter arbeidet med å utvikle et slikt format gjennom e2b-forum.

E2b-forumet er derfor blitt et sentralt kraftsenter for utviklingen av felles e-fakturastandard for næringslivet. Det oppfyller også et viktig krav som man internasjonalt har satt for denne utviklingen: Det er næringslivet selv som må samarbeide om utarbeidelse av en felles standard. Det kan ikke bankene, det offentlige eller standardiserings­organisasjoner gjøre.

E2b-forumet i Norge er unikt i internasjonalt sammenheng, da det er brukerstyrt, næringslivdrevet, og med aktiv støtte bank og det offentlige. For å skape enda større fremdrift i arbeidet med å få utviklet en slik standard, har det oppstått et behov for nordisk samordning:

  • Finland har ikke e-faktura for forbrukere som vi har. Men de har kommet langt i arbeidet med å utvikle e-faktura for næringsdrivende, og fått en stor utbredelse (av i hovedsak tre formater hvorav bankenes Finvoice er den viktigste). Drivkraften i Finland har i første rekke vært IT-leverandørene og senere bankene (særlig Nordea). Det har altså ikke vært næringslivet selv. I tillegg har Finland vært svært aktiv overfor EU når det gjelder juridiske krav til innhold i fakturaen.

  • Danmark har valgt en annen vei. Der er det offentlige drivende endog i form av å ha lovfestet bruk av e-faktura b2b, til og med knyttet til en bestemt versjon av ebXML. Danskenes initiativ er møtt med skepsis av næringslivet; det er vanskelig å se at en er tjent med den type tvang, når en ikke har et engasjement fra næringslivet og IT-leverandørene. Men det viktige med danskenes initiativ er deres fokus på den teknologiske plattform for realisering av meldingsformidlingen. Her representerer nok danskene et fremtidsperspektiv.

  • Sverige på sin side kan ikke sies å ha noen tydelig drivkraft i utviklingen av en slik faktura, bortsett fra på kommunesektoren. Men også i Sverige skjer det nå ting, kanskje særlig i regi av bankene og næringslivet.

Det som er det interessante, er at alle de fire skandinaviske landene har et felles ønske om utvikling av en felles standard. De har også kommet relativt langt hver for seg, og langt lenger enn andre land.

Samtidig er forskjellene mellom de ulike initiativ både teknologisk og innholdsmessig ikke store. Men drivkreftene er forskjellige. Det har ført til et ønske om en samordning, ikke i form av et felles nordisk prosjekt (det vil aldri kunne gå), men i form av et ønske om å ha mest mulig transparente prosesser hvor landenes ulike initiativ kan dra nytte av hverandres erfaring. Samtidig er det et faktum at næringslivet i hvert av landene selger og kjøper varer og tjenester over landegrensene. En standard må være internasjonal for å få størst effekt.

Det har også ført til en samordning på et annet plan, nemlig felles holdninger overfor de EU-initiativ som finnes på dette området. For her har de nordiske landene en unik mulighet til å påvirke utviklingen av den internasjonale utviklingen på dette området, i stedet for å vente på at det internasjonale samfunnet skaper noe for oss. For det vil ta tid – for å si det mildt. For hva er FN og EU opptatt av når det gjelder e-faktura?

  1. De sier at en e-faktura må inneholde en elektronisk signatur. Hvorfor det, spør vi oss. En e-faktura mellom næringsdrivende er basert på en forretningsmessig avtale. Et slikt krav finnes heller ikke når det gjelder EDI-basert e-faktura. Hvorfor skal det faktum at det har vært svindel med dette i Tyskland føre til et internasjonalt krav om elektronisk signatur?
  2. De sier at meldingssentralene, det vil si i praksis IT-leverandørene som formidler e-faktura eller konverterer ulike formater, må godkjennes. Av hvem, spør vi oss. I praksis betyr dette at en ønsker å innføre et regulatorisk regime på dette området for å sikre «roaming», altså at ulike meldingsformidlere skal «sømløst» utveksle informasjon med hverandre. Dette er ikke noe stort problem i dag. Og hvilken enhet skal utføre en slik regulatorisk myndighet?
  3. Det tredje er behovet for å samordne og å ha felles momssatser og skatteregler innenfor EU-området (noe som også vil gjelde Norge). Dette er åpenbart et praktisk problem når varene leveres fra ulike land. Men å gå veien om harmonisering av momsen i de ulike land som en forutsetning for å skape en internasjonal standard, synes ikke å være en enkel vei å gå.

Den felles holdning i de nordiske landene på dette området er: Glem det!Siden disse felles holdningene blir utrykt gjennom det nordiske samarbeidet NordiPro (hvor NorStella og undertegnede har formannsvervet), er en blitt enig om å tale med én tunge om dette overfor de aktuelle internasjonale organisasjoner (UN/CEFACT og CEN/ISSS). Dette gjøres da også i et møte i Genève denne uken, samt at også synspunktene vil fremmes når ICC (International Chamber of Commerce) har sitt møte i Paris torsdag i denne uken.

Den strategi de nordiske land har valgt er derfor denne:

  • Sett fortgang i arbeidet med å utvikle en standard e-faktura nasjonalt.
  • La prosessene være transparente landene i mellom slik at en raskest mulig oppnår synergieffekter av de ulike initiativ om og størst mulig utbredelse.
  • Dette gir autoritet og styrke i påvirkningen overfor EU og det internasjonale samfunnet på dette området, hvor Norden nå vil tale med en tunge i disse spørsmålene, med sikte på å få fortgang i det internasjonale arbeidet på grunnlag av de nordiske initiativene.

Som min finske kollega sa til meg i forrige uke da jeg hadde et møte i Helsingfors med de finske interessentene på dette området: «Dette blir som GSM-standarden for mobiltelefoner: Det var de nordiske landene som utviklet den, og senere tok verden den til sitt bryst.»

Han glemte vel en vesentlig ting: Det var Norge som utviklet standarden, men det var Finland som gjorde «business» på det…

    Les også:

Til toppen