Nordisk satellittkamp tiltar igjen

Åtte år etter at Telenor og NSAB kastet Astra ut av det nordiske markedet for distribusjon av satellitt-TV, er selskapet tilbake. Astra kjøper nå halvparten av NSAB for en milliard kroner og varsler ny konkurranse om det nordiske markedet.

Det er det Luxembourg-registrerte selskapet Société Européenne de Communication S.A.. (SES) som eier og driver satellittnettet Astra som i hovedsak driver med distribusjon av TV-kanaler.

De siste årene har selskapet ikke hatt virksomhet i Norden, etter at Telenor og NASB i fellesskap fikk nordiske parabolbrukere til å rette mottakerne mot den norske og svenske satellittposisjonen én grad vest og fem grader øst fremfor Astras egne posisjoner.

Det kan det nå bli slutt på når SES mandag fortalte at de kjøper halvparten av aksjene i NSAB for 1 milliard kroner. Det skjer ved at Tele Danmark selger sin 25 prosents aksjepost til de to svenske eierne,Teracom og Swedish Space Corporation (SSC). Teracom, som er Sveriges svar på Norkring, selger seg så helt ut i selskapet til SES.

For NSAB blir dette redningen etter flere års ørkenvandring, der selskapet har kjøpt to nye dyre satellitter for tilsammen tre milliarder kroner uten å ha spesielt mange kunder. Selskapet har da også valgt å leie ut hele satellitter til dumpingpriser.

Astra, som nå kjøper halve selskapet, leide en av selskapets satellitter. Halvparten av en annen satellitt har hatt amerikanske GE som kunde. Også Telia har stått på kundelisten, men NSAB har aldri klart å skaffe seg fotfeste på satellitt-TV markedet utenfor Sverige.

Derfor er det mange nå som mener Astra gjør det beste kjøpet ved å på en billig måte skaffe seg tilgang til ytterligere satellittkapasitet og en viss markedstilgang ved å betale mindre for selskapets satellitter enn markedsverdien.

Men for Astra er det viktigste at selskapet er tilbake i Norden, og dette kommer på toppen av selskapet allerede har 78 millioner tilknyttede hjem i Europa og selskapets nylige kjøp av 34 prosent i AsiaSat. Årsaken til den økte interessen for satellittaksjer ligger i mulighetene for å tilby bredbånds Internettaksess. SES forventes allerede neste år å teste en ny teknologi med en returkanal, som gjør det mulig å tilby internettaksess.

NSAB ble etablert for å bygge og drive satellitter på posisjonen på fem grader øst som opprinnelig var tiltenkt som den nordiske satellittposisjonen, det blant annet den nordiske satellitten Tele-X skulle ligge.

Det ble det ikke noe av ettersom Telenor mente det gikk alt for tregt med NSAB som da i stor grad var politikerstyrt. Selskapet kjøpte en av Rupert Murdochs satellitter, og døpte den om til Thor 1 og plasserte den på den norske satellittposisjonen en grad vest, som Telenor senere har bygd opp til å bli den dominerende aktøren på satellitt-TV markedet i Norden.

I Telenor hersker sommerstilla, men strategi og kommunikasjonssjef i Telenor bredbåndstjenester, Erik Nord, tror likevel kjøpet vil gi Telenor hardere konkurranse.

- NSAB og Telenor skiller seg fra hverandre på den måten at mens NSAB tilbyr satellittkapasitet, tilbyr vi i tillegg til det flere tjenester på bakken knyttet til satellitt-TV og våre 1,7 millioner sluttbrukere.

Nord sier at Telenor har sine ekspansjonsplaner i Europa, om enn i noe lavere målestokk enn Astra. Telenor har foruten Norden, også pekt seg ut enkelte markeder i Mellom- og Øst-Europa der selskapet vil tilby satellitt-TV og andre satellittdistribuerte tjenester.

- Det har siden slutten på 70-tallet foregått diskusjon om tettere samarbeid mellom NSAB og Telenor, men en har aldri funnet tonen. Dette er et eksempel på et nordisk samarbeid som ikke har fungert, sier han.

Pressesjef i SES, Yves Feltes, sier at selskapets oppkjøp av NSAB er et nytt steg for selskapets geografiske ekspansjon, foruten at selskapet får tilgang på NSABs frekvenser og satellittposisjon.

- Oppkjøpet åpner også for utvikling av nye bredbåndstjenester, mener han.

Til toppen