Post- og teletilsynet publiserte i dag sin Frekvensstrategi for 2012–2014. Hensikten med strategien er å sørge for at frekvensressurser utnyttes så effektivt som mulig.
Det er hovedsakelig to nyheter i den nye frekvensstrategien: Spektrumsløyver skal i perioden tildeles for perioder på 25 år eller mer, og i løyvene skal det tas inn vilkår som legger til rette for å tillate såkalt kognitiv radio på sekundær basis.
De to nyhetene må sees i lys av det som er hovedprinsippet for tilsynets frekvensforvaltning.
_logo.svg.png){kind=logo}
Tilsynets frekvensforvaltning bygger på en brukerorientert modell, der brukeren får en stor grad av frihet til selv å velge hva frekvensene skal brukes til. Brukeren vil her si for eksempel teleoperatøren. Tilsynet forklarer at «frekvensbrukeren er i en bedre posisjon enn frekvensforvalteren til å forutsi og forstå sluttbrukernes behov og å finne ut hvordan disse behovene kan dekkes på en mest mulig hensiktsmessig måte» (se side 6 i strategidokumentet). Følgelig skal en frekvenstillatelse så langt som mulig, ikke inneholde restriksjoner på hvilke teknologier eller tjenester som kan tas i bruk. De skal tvert om formuleres på en måte som «gir brukerne fleksibilitet til å endre teknologi og bestemme selv hva de ønsker å bruke frekvensene til».
Dette betyr ikke at en teleoperatør som disponerer frekvenser som i henhold til internasjonale forpliktelser er satt av til bestemte tjenester, fritt kan bruke dem til noe annet. Men det åpner for at operatøren i tillegg kan tilby andre tjenester.
Å legge til rette for å tillate kognitiv radio på sekundær basis, er et utslag av dette.
Kognitiv radio dreier seg ikke om kringkastingsmediet, men om teknologiske løsninger for bedre utnyttelse av tilgjengelige frekvenser. I en utredning fra 2010 om programvaredefinert radio («software defined radio», SDR), har Forsvarets forskningsinstitutt dette å si om kognitiv radio:
Ved lisensiering av frekvenser blir spektret dårlig utnyttet. Kognitiv radio er et nytt konsept som kan endre på dette. Med bruk av smart antenneteknologi, kan retningen på utbredelsen av radiobølgene kontrolleres bedre. Slik kan en radio først forstå hva som foregår «på lufta», for så å tilegne seg kunnskap om eventuell ledig kapasitet i frekvensspektret og så utnytte den. En kognitiv radio forutsetter en softwareradio med meget høy regnekraft, men i prinsipp ikke en SDR. Kognitiv radio er et konsept som vil gi helt nye muligheter innen radioteknologi, men det gjenstår mye forsking før dette blir en realitet. (fra Software-definert radio – et paradigmeskifte i radioteknologi?, side 5)
Artikkelen Cognitive radio i engelskspråklig wikipedia forklarer at en kognitiv radio er en toveis radio som automatisk endrer sine parametere for sending og mottak, slik at hele det trådløse nettet der en er en node, kommuniserer effektivt og uten interferens.
I strategidokumentet setter tilsynet likhetstegn mellom «dynamisk spektrumsaksess» og kognitiv radio: «Kognitiv radio er teknologi som gjør at radiosendere dynamisk kan tilpasse seg det miljøet de befinner seg i».
Vilkårene for at denne kommende teknologien skal kunne brukes på sekundær basis, forklares slik:
«Radioene skal til enhver tid ha kjennskap til eksisterende frekvensbruk i nærområdet og skal derfor ikke sende på frekvenser som allerede er tatt i bruk av primærbrukere eller andre sekundærbrukere. Dette vil i praksis bety at innehaver av spektrumstillatelsen har prioritet innenfor de tildelte frekvensene, og at bruken av dynamisk spektrumsaksess skal skje uten krav på beskyttelse fra primærbruker og uten at primærbruker blir forstyrret. PT vil innarbeide bestemmelser om dette i nye spektrumstillatelser. PT understreker at bruken av dynamisk spektrumsaksess ikke kan skje uten at det er gitt tillatelse til slik bruk på forhånd. Slik tillatelse kan gis av PT eller av innehaver av frekvenstillatelse.»
Tilsynet lover å utrede nærmere regler for bruk av kognitiv radio når det blir mer aktuelt, og at de da vil rådføre seg med markedet.
