Stortingsrepresentant Anders Werp i Høyre lovpriser det Danmark gjør nå, med utvikling av en militær evne til å slå tilbake gjennom offensive kyberoperasjoner. (Bilde: tomas@icu.no)

– Norge bør «hacke tilbake»

Nødvendig, mener Anders Werp i Høyre.

Nylig skapte den danske forsvarsministeren bølger, da han varslet en skarp opprusting av landets digitale krigsevne. – Vi skal hacke tilbake, sa Nick Hækkerup.

Akkurat det samme synes norske opposisjonspolitikere er en god ide.

– Det Danmark gjør nå synes jeg er spennende. Det er absolutt i den retningen utviklingen går, sier Anders Werp (H) i justiskomiteen på Stortinget til digi.no.

Med dagens trusselbilde som bakteppe, hvor nasjonalstater hevdes å stå bak en urovekkende mengde svært alvorlige datainnbrudd, industrispionasje og rene militære, digitale operasjoner, forsøker også Norge å følge med i tiden.

– Jeg er ikke i tvil om at vi må ha nasjonale offensive kapasiteter på informasjonssikkerhet, sier Werp og nevner blant annet hackingen av New York Times og Wall Street Journal, som Kina blir beskyldt for å stå bak.

Werp er også bekymret for kinesiske Huaweis rolle som utstyrsleverandør til norske mobilnett og har etterlyst kritiske spørsmål om dette.

Når det gjelder omstridte Huawei har Høyre-kollega Ingjerd Schou kanskje gått aller lengst. Hun hevder rett og slett at Kina kan spionere på all eposten på Stortinget.

Slakter Norges sikkerhetsstrategi

Rett før jul kom regjeringen med en etterlengtet ny strategi for nasjonal informasjonssikkerhet. Den gamle var fra 2003.

Der ble mer av det politiske ansvaret flyttet fra Fornyingsdepartementet til Justisdepartementet. Høyre-representant Anders Werp sier han er positiv til det, men samtidig kritiserer han regjeringens plan som han synes har flere svakheter.

– I Norge har vi ikke noen god strategi som avklarer grensene mellom sivil og militær informasjonssikkerhet. Det er klart at det må ligge i bunn for en offensiv strategi.

Den andre store svakheten, slik Werp ser det, relevant til det Danmark gjør nå, er en strategi knyttet til hvilken kapasitet det norske Cyberforsvaret skal ha.

– Det er en viss konsentrasjon av ansvar, men strategien sier ingenting om utholdenhet eller kapasitet. Dette er mønsteret og noe vi fra Høyres side har løftet opp; Det fullstendige fraværet av sikkerhetsvurdering fra regjeringens side når det gjelder kritisk infrastruktur.

Generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret, sier at han ikke har ansvaret for offensive operasjoner. Hvem har det da?
Generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret, sier at han ikke har ansvaret for offensive operasjoner. Hvem har det da? Bilde: Marius Jørgenrud

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret for perioden 2012 - 2016 stadfester at det skal utvikles også en offensiv evne på kyberområdet. Hva dette faktisk innebærer er uklart.

Da sjefen for Norges nyetablerte Cyberforsvar, generalmajor Roar Sundseth holdt et foredrag mandag, ble det erkjent at «han ikke har ansvaret for den offensive biten». Generalen sa at det fortsatt gjenstår mye diskusjoner og at de ikke har slike konsepter på plass ennå.

– Danmark gjør det riktige

Ifølge Høyres Anders Werp har en offensiv militær kyberkapasitet aldri vært oppe til debatt på Stortinget.

– Veldig mye av fagekspertisen på området sier: En ting er trussel eller mulighet for et motangrep etter et kyberangrep, men det som kanskje er enda viktigere og mer forebyggende og avskrekkende er muligheten for å identifisere. Det er kanskje like viktig som å ha motangrepet klart, sier han.

Å legge vekt på utvikling av kompetanse og verktøy som kan identifisere hvem som er overgriperen i kyberdomenet, er ifølge Werp «overhodet ikke med» i den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet.

– Det er fortsatt en stor jobb som må gjøres. Danmark gjør det riktige etter min mening, men jeg er ikke sikker på at vi har det politiske fundamentet på plass i Norge, konkluderer Høyre-representanten.

    Les også:

Til toppen