Norge er flinke på bredbånd

Det er ikke sant at Norge er dårlig på bredbånd, mener telesjef i Samferdsels-departementet Eva Hildrum.

I månedsskifte februar/mars kommer Bredbåndsmeldingen opp i Stortinget. Der skal Stortinget avgjøre om staten skal bidra med subsidier til bredbånds-utbygging i Norge.

Dette håper mange på - både når det gjelder kommuner, bedrifter og privatpersoner. Særlig utkant-kommuenene ser på det som en viktig politisk kampsak å skaffe så mange som mulig bredbånds-mulighet.

Bredbåndsmeldingen karakteriseres som lite konkret, men enkelte partier, som Fremskrittspartiet, foreslår store summer til utbygging av utkantstrøk. For det er klart at markedet ikke vil bygge ut til alle - Telenor har løftet sine estimater til 90 prosent av alle husstander innen 2006.

Resten bor tilknyttet sentraler som har for få kunder eller bor rett og slett for langt unna sentralene til å få ADSL. Og alternativer med radiolinjer er dyrt.

Tilhengere av subisidert utbygging trekker ofte frem Danmark med sine 95 prosent dekning som et eksempel. Det mener både telesjef i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum og teleanalytiker Tore Aarønæs er et dårlig eksempel.

- Danmark er et flatt, lite land, sier hun kort til digi.no.

- Danmark kan ikke sammenlignes med Norge - av mange årsaker. Det er ikke så fornuftig å sammenligne Norge med andre land og man skal være forsiktig å bruke tall fra utlandet i konklusjoner påpeker Aarønæs overfor digi.no.

Ser man på andre land europiske land, ligger ikke Norge så galt an. digi.no ba Telenor om å lete fram dekningstall og brukertall fra en rekke andre europeiske land.

Kanskje et av de beste landene å sammenligne Norge med er Østerrike - et land med ganske mye fjell og daler, men en høy levestandard. Og i Østerrike er da også situasjonen ganske lik som i Norge - 77 prosent har tilbud om bredbånd og 18 prosent har inngått abonnement.

Det er på linje med Norge der 70 prosent av alle norske husstander har tilbud om bredbånd og 18 prosent har inngått abonnement. (Tall fra tredje kvartal i fjor)

I Sveits har hele 90 prosent av husstandene tilbud og 24 prosent, men dette skyldes primært et ekstremt godt kabelnett. I Italia, som også har mye spredt bebyggelse og store fjellområder, har 70 prosent tilbud om bredbånd, men bare 9 prosent har sagt ja.

Hildrum mener derfor at deler av debatten har havnet i bakkant av markedsutviklingen.

- En rekke lokale aktører, ofte kraftselskaper, bygger nå lokale nettverk. Jeg ser en god utvikling i distriktsutvikling, for eksempel Fosen, som er veldig positiv. Jeg synes Norge er meget godt i gang, selv om det er et stykke igjen. Vi har ingen ting å skamme oss over i europeisk sammenheng, sier Hildrum til digi.no.

Hun påpeker, som departementet skrev i Bredbåndsmeldingen, at det er enkelte områder, blant annet Nord-Trøndelag og flatbygdene der utbyggingen henger litt igjen.

Aarønæs er enig at det skjer mye positivt i mange lokalmiljøer, men påpeker at småprosjektene kan bli dyre på lang sikt.

- Nasjonaløkonomisk er dette kanskje ikke så lurt, det blir mange småselskaper som senere skal integrere og videreutvikle seg. Kanskje det hadde vært best om de største aktørene fikk bygge ut med sine stordriftsmodeller. Men alle de lokale prosjektene gir jo en raskere bredbåndsdugnad, påpeker han.

Til toppen