Staten ønsker ikke å støtte bredbåndsutviklingen i Norge, men skyver ansvaret over på markedskreftene. IKT-Norges forslag om å opprette et fond på tre milliarder kroner for å få en fortgang i bredbåndsutbyggingen ble i går nedstemt med et stortingsflertall.
Les også:
- [07.05.2004] IKT har (ikke) gjort skolen bedre
- [30.04.2004] Stortinget svek løfte om billigere bredbånd
- [26.02.2004] Spøker for bredbånd i distriktene
- [20.02.2004] Hele Norge får ADSL for 6,2 milliarder
Nå raser IKT-Norge. En pressemelding som ble sendt ut i dag peker på at Norge blir akterutseilt i forhold til våre naboland:
”Mens Sverige som nå er over i fase 2 og bygger høyhastighetsbredbånd basert på fiber og radio, er utviklingen i Norge basert på lavhastighetsbredbånd basert på kobber. Dette blir som om norske skiløpere skal fortsette å gå på treski mens svenske konkurrenter går på moderne glassfiberski. En utvikling vi er dømt til å tape”.
digi.no kunne rett før jul avsløre at Svenske Bredbandsbolaget vil tilby 100 Mb/s internettaksess i begge retninger til sine fiberkunder tilknyttet Bredbandsbolaget. Kundene kan nyttiggjøre seg denne tjenesten allerede fra april, som vil koste 895 kroner i måneder.
Prosjektleder i IKT-Norge, Fredrik Syversen, frykter nå en digital skjevhet. Mens større bedrifter og institusjoner i sentrale strøk kan sno seg på at alt ligger klart, kan distriktsnorge bli liggende mange år tilbake i utviklingen.
- Det sier seg selv at når en kommunaladministrasjon ikke kan koble seg opp på bredbånd, så er det distriktsnorge og innbyggerne her som får svi. Når Statsråd Ansgar Gabrielsen i media har gått ut og sagt at bredbåndsutviklingen i Norge er tilfredsstillende, kan ikke det skyldes annet enn behovet for å forsvare sin egen politikk som medfører at markedet selv skal stå for bredbåndsutbyggingen, sier Syversen.
Bredbåndspolitisk talsmann i Høyres Stortingsgruppe, Erlend Nornes, mener på sin side at det har skjedd store ting i bredbåndsutviklingen.
I dag er det 63 kommuner som er uten bredbåndstilbud, mens tilsvarende tall i mai i fjor var over 200. Flere av de hvite kommunene rapporterer om konkrete planer for bredbåndsutbygging i løpet av året, forteller Nornes.
Han viser til rapporten fra Teleplan som forespeiler at 90 prosent av befolkningen vil få bredbånd innen 2006. Telenor har uttalt at de kan klare å nå ut til 90 prosent av befolkningen.
Undersøkelser som Teleavisen har gjennomført viser at kraftbransjen planlegger bredbåndsinvesteringer for 1,5 milliarder kroner fram mot 2005.
Ifølge Nornes er det satt av 66,5 millioner kroner til å stimulere bredbåndstjenester i inneværende år, der 30 millioner skal prioriteres til distriktene.
I siste tilgjengelige internasjonale statistikk fra ITU (International Telecommunications Union) ligger Norge på 27. plass, langt etter våre naboland i Norden. Danmark ligger på 5. plass, Island på 6. plass, Sverige på 8. plass og Finland på 18. plass.
