Norge er det første landet i verden der mer enn 50 prosent av internettilbyderne har fått tildelt adresseblokker for IPv6. (Bilde: RIPE)

Norge først forbi 50 prosent IPv6

Øker forspranget til Nederland og Malaysia.

Norge er det første landet i verden der et flertall av internettleverandører har fått tildelt adresseblokker for IPv6, ifølge den nyeste oversikten fra RIPE, organisasjonen som er ansvarlig for tildeling av IP-adresser i Europa.

Som kjent er det tomt for IPv4-adresser, og verden er i ferd med å forberede en nødvendig overgang til IPv6. RIPE følger med på denne overgangen, og offentliggjør hver måned en oversikt over hvor stor andel av internettilbyderne (ISP-er, «internett service provider») som har fått tildelt adresseblokker for IPv6.

Tallene for mai viser at Norge er det første landet i verden der et flertall av tilbyderne har IPv6-adresseblokker, nærmere bestemt 73 av 142, en andel på 51,4 prosent.

Nest best er Nederland, med en andel på 43,8 prosent.

På tredje plass er Malaysia, som i august i fjor faktisk var bedre enn både Norge og Nederland. Da hadde de en andel på 40,5 prosent. Siden har andelen falt til 39,2 prosent. Årsaken er at det er kommet 13 nye tilbydere, hvorav bare 4 har fått adresseblokker for IPv6.

I april var andelene til de tre lederne henholdsvis 49,3 prosent for Norge, 43,8 prosent for Nederland og 37,1 prosent for Malaysia. Norges forsprang har med andre ord økt.

Gjennomsnittet for hele verden er 13,3 prosent.

USA opptrer som sinke i denne statistikken, med en andel godt under verdenssnittet, 9,5 prosent.

– At Norge er først i verden til å passere 50 prosent er avgjort en milepæl, men det er en liten milepæl fordi så mye gjenstår, sier Torgeir Waterhouse, «IPv6-general» i bransjeorganisasjonen IKT-Norge til digi.no.

IKT-Norge er opptatt av at alle – ikke bare ISP-ene – skal gjøre seg klare for IPv6 så fort som mulig.

– Oversikter fra blant annet Cisco tyder på at den faktiske bruken av IPv6 i Norge er minimal. Tilbyderne har ikke IPv6 i drift mot kundene.

Waterhouse mener at skremmende mange, både i og utenfor IKT-bransjen, ikke er seg bevisst på hvor påtrengende det er å komme i gang.

Blant de som ikke tar utfordringen alvorlig nok, etter IKT-Norges syn, er Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

I august i fjor gikk Difi ut med denne anbefalingen:

Det anbefales at offentlig sektor ved anskaffelse av ny maskinvare og programvare kjøper produkter som har støtte for både IPv4 og IPv6. Ved endringer av eksisterende løsninger må de nye løsningene legge til rette for kommunikasjon både via IPv4 og IPv6.

Dette ble presisert slik:

Dagen kommunikasjon over Internett baseres i hovedsak på IPv4. Antall ubrukte IPv4 adresser reduseres, og i 2012 vil ikke nummerautoritetene ha flere ubrukte IPv4 adresser å dele ut. Dette vil føre til en overgang til IPv6. Disse to protokollene vil sameksistere i mange år framover (10-15 år i følge bransjen). Ny maskinvare kan ha støtte for begge protokollene. Nye applikasjoner må implementeres slik at de støtter begge protokollene. Framover vil det ikke være nok å støtte bare en av protokollene i offentlig sektor siden det vil finnes brukere som kun kommuniserer på IPv4 eller IPv6.

Det er ingen umiddelbare krise, slik at støtte for IPv6 kan innføres ved en naturlig oppgradering av virksomhetens infrastruktur og applikasjoner. Det er viktig at virksomhetene blir klar over at det vil bli en langsiktig overgang til IPv6 og at de i en lang overgangsperiode må ha støtte for begge protokollene.

IKT-Norge mener Difi heller burde sagt at alle offentlige innkjøp skal være IPv6 fra og med nå.

– Difis anbefaling tolkes av offentlig sektor at det ikke haster. Vi har hittil avholdt tre ikke-kommersielle IPv6-konferanser. Deltakelsen fra offentlig sektor har vært minimal, kanskje en håndfull kommuner til sammen. Vi skal arrangere en ny konferanse over sommeren, og håper flere fra offentlig sektor vil engasjere seg.

Waterhouse peker på at de som griper fatt i problemstillingen nå, kan drive prosjekter i eget tempo.

– Drøyer man, blir det stadig mer komplisert og vanskelig, og man øker risikoen for å miste kontroll over for eksempel sikkerheten. Det er langt mer effektivt å komme i gang nå, enn å innta en «vente og se»-holdning.

Til toppen