En undersøkelse gjennomført av Accenture-selskapet Avanade blant bedriftsledere og IT-ledere i 18 land tyder på at Norge ligger etter innen «big data» og moderne verktøy for beslutningsstøtte og analyse. Sverige ligger derimot i forkant, går det fram av undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at selskaper som mestrer big data og moderne verktøy for beslutningsstøtte og analyse, også er de mest lønnsomme og raskest voksende. At norske selskaper henger etter, kan følgelig tolkes som et varsel om kommende varig svekket konkurranseevne.
Avanade er et datterselskap til Accenture. De tilbyr konsulentvirksomhet og utvikling basert på Microsoft-produkter. De har rundt 10 000 ansatte verden over. I Norden teller de 450, hvorav 130 i Norge. Göran Karlsson og Espen Sletteng-Fagerli, henholdsvis senior direktør forretningsutvikling og direktør & CTO i Avanade Norge, presenterte undersøkelsen for digi.no.
_logo.svg.png){kind=logo}
Undersøkelsen Is Big Data Producing Big Returns? ble gjennomført i april i år, og publisert i juni. Respondentene er 569 toppledere, ledere for forretningsenheter og beslutningstakere innen IT, fordelt på 18 land. I hvert av de nordiske landene – Danmark, Finland, Norge og Sverige – var det 25 respondenter. Avanade mener undersøkelsen gir en god pekepinn på hvordan ledende bedrifter i disse landene forholder seg til big data og moderne verktøy for beslutningsstøtte og analyse.
Big data har vært et viktig tema i IT-debatten i flere år. Avanade har en blogg om big data. Høsten 2010 publiserte de rapporten The Business Impact of Big Data. I fjor offentliggjorde de utredningen The Challenge of Big Data: Turning Data into Knowledge and then Putting it to Work.
Tittelen på den siste utredningen gjenspeiler Avanades tilnærming til emnet. Strukturerte og ustrukturerte data, hentet fra eksterne og interne kilder, er forholdsvis lett å samle på eller få tilgang til, men de er utfordrende å analysere og dra nytte av, blant annet fordi mengden er så overveldende. Mens beslutningsstøtte og forretningsanalyse tidligere dreide seg om innsikt i egne tall og eksisterende marked, er man i dag opptatt av å oppnå helhetlig innsikt. Poenget er å bruke «mye data» til å fange opp ting som stemninger blant kunder og potensielle kunder og løpende reaksjoner på pågående markedsføring fra egen bedrift og fra konkurrenter, og utnytte dette til å simulere scenarier rundt kommende produkter, tjenester og markeder.
– Det fordrer blant annet at nye teknologier må tas i bruk, sier Göran Karlsson og Espen Sletteng-Fagerli i Avanade Norge. – Nettskyen er nødvendig, både for å få tak i data fra sosiale tjenester, og for å få tilgang til ekstra analyse- og lagringskapasitet.
Hovedkonklusjonen i undersøkelsen for alle land og virksomheter er at bruk av big data fører til vekst. 73 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen melder om økt omsetning som følge av innsikt skaffet gjennom big data. 57 prosent oppgir økt omsetning gjennom eksisterende kilder. 43 prosent oppgir å ha brukt big data til å utnytte helt nye omsetningsmuligheter.
En annen trend er at forretningsanalyse ikke lenger betraktes som en oppgave for IT-folk eller for utvalgte ledere. 95 prosent av bedriftene oppgir at deres dataanalytikere ikke er knyttet til IT-avdelingen. 59 prosent oppgir at andelen ansatte som medvirker aktivt til beslutningsprosessen har økt som følge av at forretningsdata er mer tilgjengelig enn før.
Undersøkelsen avdekker også utfordringer. Mange føler seg overveldet av sterkt økende mengder data. Sikkerhet skaper bekymring. Det er for få dataanalytikere i organisasjonen. Man mangler kompetanse for å gjøre om data til innsikt.
Ifølge undersøkelsen kompliseres bildet av tre allmenne trender, det vil si mobilitet, nettskyen og sosiale nettverk. Et flertall trekker denne konklusjonen: Bedriften må oppdatere sin strategi for datahåndtering.
Det globale bildet omfatter altså spennende muligheter for vekst og fornyelse, samt behov for strategisk nytenking og oppdatert kompetanse.
For Norge gir undersøkelsen et helt annet bilde. Norske bedrifter er ikke opptatt av big data. De har ingen følelse av å overveldes av store datamengder. De ser ikke på sikkerhet som noe stort problem. De sliter ikke med å finne de riktige dataene. De har ikke problemer med sviktende datakvalitet. De savner ikke analytisk kompetanse.
Poenget er ikke at vi ikke er «best». Poenget er at vi ikke bryr oss, viser undersøkelsen. «Big data», det er de andre, det.
– Norge ser rett og slett ikke problemene. Trass i våre tradisjoner innen utvikling av avansert søketeknologi, er vi dårligst i klassen på å utnytte ustrukturerte data, sier Karlsson og Sletteng-Fagerli.
Undersøkelsen avdekker at norske bedrifter bruker de mest primitive analyseverktøyene.
– Når det gjelder forutsigende analyse («predictive analysis») er vi dårligst i klassen.
Karlson og Sletteng-Fagerli mener noe av forklaringen er at big data er et modningsområde, og at det er fort gjort for bedrifter i et lite land å tenke at det ikke er relevant. Man er for fokusert på kostnader til å se verdien i for eksempel å investere langt mere i lagring.
– Ved ikke å anerkjenne betydningen av big data mister vi konkurransekraft. Våre konkurrenter får bedre beslutningsgrunnlag. De kan gjøre produktutvikling og innovasjon basert på bedre tall og innsikt.
En sentral erkjennelse som mangler, er hvordan big data og bedre analyse gjør det mulig å kjenne kundene sine bedre.
– Det å vite at en kunde mangler viktige tjenester, eller er kunde hos konkurrenten for flere tjenester man selv tilbyr, gir grunnlag for målrettede salgsframstøt. Som kjent koster det ni ganger så mye å selge til en ny kunde enn å selge til en kunde man allerede har. Derfor lønner det seg å finne ut mer om kundene man har.
Undersøkelsen inneholder flere spørsmål om investeringsplaner innen ny teknologi.
– De norske svarene på disse spørsmålene avdekker at man ikke har ambisjoner om å ta igjen det tapte. Det er generelt sett ikke snakk om økt satsing i skyen, i rapportering, i mobilitet, i analyse eller i søk. Vi skiller oss ut ved at vi ikke vil gjøre noe. Spørsmålene har en tidshorisont på et år. Svarene innebærer at Norge vil ytterligere svekkes i forhold til internasjonale konkurrenter i 2013.
Mens Norge skiller seg veldig negativt ut, gir Sverige motsatt inntrykk.
– Sverige er veldig på ballen. Generelt sett ser 51 prosent av bedriftene på selskapsdata som strategisk differensiator. I Sverige er andelen 72 prosent. I Norge er andelen 28 prosent.
Karlsson og Sletteng-Fagerli mener denne grafen er spesielt avslørende:
– Stort klarer kan det ikke sies. Norge har et stort forbedringspotensial. Vi har likevel ingen planer om å hente inn noe.
Dette er karakteristikken på en virkelig sinke.
