JUSS OG SAMFUNN

Norge kan gå til kyberkrig

Innrømmer offensiv digital stridsevne.

MER ENN FORSVAR: Forsvarets ingeniørhøyskole utdanner Norges kyberkrigere. Her er elever på en øvelse nord for Lillehammer.
MER ENN FORSVAR: Forsvarets ingeniørhøyskole utdanner Norges kyberkrigere. Her er elever på en øvelse nord for Lillehammer. Bilde: Forsvarets mediesenter/ Torgeir Haugaard
5. feb. 2013 - 08:04

Militæret verden over ruster opp sine digitale kapasiteter. I USA har Pentagon varslet at de vil femdoble sin kyberstyrke. I forrige uke sa den danske forsvarsministeren at «Vi skal hacke tilbake» og røpet at Danmark utvikler en egen styrke som skal kunne angripe mål, ikke bare forsvare infrastruktur.

På samme vis har Norge rustet opp sin digitale slagkraft. I fjor byttet Forsvarets informasjonsinfrastruktur navn til «Cyberforsvaret», men hva denne enheten, med cirka 1200 ansatte kan brukes til, foruten å beskytte norsk digital infrastruktur, har vært mindre kjent.

Det norske Forsvaret har også en offensiv digital stridsevne.

– Forsvaret har en kapasitet for offensive kyberoperasjoner, som blant annet bidrar til at vi kan beskytte oss mot angrep utenfra, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet til digi.no.

Nærmere opplysninger om kapasiteten er gradert.

Moderne krig

Evnen til å slå ut fiendens datasystemer – og forsvare seg mot kyberangrep – har utviklet seg til en ny forsvarsgren, og er en naturlig del av moderne militær tenking.

Hvor effektivt dette kan være, har for alvor blitt demonstrert, som da Stuxnet-ormen saboterte Irans atom-sentrifuger, etter sigende med like stor skade som et konvensjonelt rakettangrep ville medført.

- Som all annen bruk av militære maktmidler er også disse (kyber-) kapasitetene underlagt politisk kontroll, folkerettslige prinsipper og de til enhver tid gjeldende engasjementsregler. Ytterligere opplysninger om kapasiteten er gradert, sier Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet. <i>Bilde: Forsvaret</i>
- Som all annen bruk av militære maktmidler er også disse (kyber-) kapasitetene underlagt politisk kontroll, folkerettslige prinsipper og de til enhver tid gjeldende engasjementsregler. Ytterligere opplysninger om kapasiteten er gradert, sier Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet. Bilde: Forsvaret

Eller da Israel i 2007 infiltrerte syriske bakke-til-luft-systemer og slo av russisk-produserte radarer, slik at amerikanske og israelske fly ubemerket kunne ta seg inn i Syria. Slik lykkes de bombe et anlegg der Assad-regimet hadde tenkt å produsere kjernefysiske våpen.

Norge har også blitt rammet av avanserte, digitale kyberoperasjoner. En fremmed statsmakt hacket seg inn på Forsvarets hemmelige datasystemer i Afghanistan i 2008.

Risiko

Å blinde motstanderen i rett øyeblikk, enten ved å infiltrere, forstyrre eller å ødelegge informasjonssystemer kan ha avgjørende betydning. Men såkalte nettverksoperasjoner innebærer både risiko og muligheter. Det er et tveegget sverd.

– Kyberfeltet anses å være et trusselområde der handlinger kan påvirke utfallet av operasjoner på land, luft eller sjø, påpeker Birgitte Frisch, som svarer på vegne av både politisk og militær ledelse i forsvarsstaben.

Det er for å imøtegå denne trusselen viktig at Forsvaret utvikler både offensive og defensive kapasiteter, for å støtte øvrige militære operasjoner, fortsetter hun.

En nærmere beskrivelse av evnen eller kapasiteten til digital krigføring får vi ikke, fordi det er graderte opplysninger. Men Forsvarets fellesoperative doktrine, en ikke-gradert publikasjon, beskriver datanettverkoperasjoner fordelt på følgende tre områder:

Som all annen bruk av militære maktmidler er også disse (kyber-) kapasitetene underlagt politisk kontroll 1. Computer Network Attack (CNA)

2. Computer Network Exploitation (CNE)

3. Computer Network Defense (CND)

De samme begrepene går igjen hos NATO, men ifølge Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet er de ikke standardiserte, og kan ha ulikt innhold fra nasjon til nasjon i forsvarsalliansen.

Ruster opp

I stortingsmeldingen «Et forsvar for vår tid» varslet regjeringen økt satsing på militær kyberevne. Blant målene for perioden 2013-2016 heter det:

«Forsvarssektoren skal kunne ivareta både defensive og offensive kyberoperasjoner som del av en fellesoperativ tilnærming.»

Daværende forsvarsminister, nå utenriksminister Espen Barth Eide ble i september i fjor intervjuet av Teknisk Ukeblad om kyberkrig.

Hvorvidt Norge har offensive kyber-trumfkort, eller i det minste en avdeling som jobber med dette som mål, valgte Eide den gangen å dekke over med et hemmelighetens slør.

– Det vil jeg ikke si så mye om.

digi.no har også intervjuet oberstløytnant Roger Johnsen, sjef for Forsvarets ingeniørhøyskole, og dermed øverste ansvarlig for opplæring av Norges kyberkrigere. Les saken her: Vrient å treffe med kybervåpen.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra