Norske myndigheter ber i blant Google om å slette innhold. Men det er antallet forespørsler om å få tilgang til brukerkontoer hos Google som økte kraftig i siste halvdel av 2011.

Norge krevde innsyn i 61 Google-kontoer

Selskapet melder om økende press fra myndighetene i vestlige land.

Google kom i dag med en ny utgave av selskapets Transparency Report, hvor selskapet gir en oversikt over forespørsler om utlevering eller sletting av brukerdata fra utvalgte land. Trenden er dessverre at mengden av forespørsler er økende, ikke minst fra vestlige land.

Norge er blant landene som alltid har vært med i rapport. Men det er først i den nye rapporten, som gjelder for andre halvdel av 2011, at det oppgis at norske myndigheter har bedt om brukerdata fra Google.

Ifølge rapporten kom norske myndigheter med 49 forespørsler om utlevering av brukerdata fra Google i fjor. I alt gjaldt dette data fra 61 ulike Google-brukere. 69 prosent av forespørslene ble helt eller delvis tatt til følge av Google. Høyst sannsynlig har mange av forespørslene kommet i forbindelse med etterforskningen av terrorangrepene den 22. juli i fjor.

Det totale antallet forespørsler fra ulike lands myndigheter økte fra 15 744 til 18 257 fra første halvdel til andre halvdel av fjoråret. USA dominerer med 6 321 forespørsler, men dette inkludere også forespørsler gjort på vegne av andre land. Men det er ikke USA som denne gang bidrar mest til økningen. Brasil har med 1615 forespørsler med enn doblet antallet på en halvår, mens Tyskland har økt antallet forespørsler med nesten 34 prosent. Også de andre store, vesteuropeiske landene, bortsett fra Italia og Spania, sender i økende grad forespørsler om utlevering av brukerdata til Google. Samtlige av disse ligger likevel bak USA, Brasil og India. Sistnevnte har økt antallet forespørsler med 27 prosent fra første til andre halvdel av fjoråret.

Det er langt fra alle forespørslene som Google tar til følge, men selskapet oppgir at det har gått med på over 90 prosent av anmodningene fra både USA og Brasil. I motsatt ende av skalaen er Russland, Ungarn og Tyrkia, hvor Google har satt ned foten ved samtlige forespørsler. Det samme har blitt gjort ved over halvpartene av forespørslene til land som Polen, Canada, Mexico, Portugal, Argentina, Sør-Korea, Chile, Frankrike og Tyskland.

Sletting av innhold

Google mottar hver uke en mengde forespørsler om sletting av innhold, enten fra søketjenesten eller fra andre tjenester som selskapet tilbyr, ikke minst YouTube. Forespørslene kommer fra både nasjonalstaters myndigheter og fra rettighetseiere.

Dorothy Chou, senior policyanalytiker i Google, skriver at det er spesielt bekymringsfullt at mengden av forespørsler om å fjerne politiske ytringer øker vestlige demokratier som til vanlig ikke blir forbundet med sensur.

USAs myndigheter ligger også på toppen når det gjelder disse forespørslene. Men den vanligste begrunnelsen når innhold bes fjernet av USA, er ærekrenkelse, foran personvern og sikkerhet. En oversikt over hva slags forespørsler USA har fått fra ulike land, finnes her.

Fra norske myndigheter fikk Google mellom juli og desember i fjor i alt tre forespørsler av til sammen 23 ulike elementer. Ti av disse elementene dreier seg om annonser levert gjennom Google AdWords som har blitt erklært ærekrenkende i en rettskjennelse. Google har fjernet alle ti. I tillegg har selskapet etterkommet en forespørsel om å fjernet et tilfelle av hatefullt innhold. Den tredje forespørselen gjaldt 12 tilfeller av voldelig innhold. Google gikk med på å fjerne ett av disse.

Den siste delrapporten dreier seg om forespørsler om sletting av innhold som krenker opphavsrett. Denne rapporten er mer dagsaktuell, siden den viser data så nye som to uker.

Rapporten forteller at Microsoft er rettighetseieren som i mai ba om å få slettet flest URL-er. Men forespørslene gjøres av en stedfortreder, Marketly llc.

5,7 prosent av alle URL-ene som Google ble bedt om å fjerne i mai, peker til nettstedet filestube.com.

    Les også:

Til toppen