Norge piratkopierer for en milliard i året

Piratjegerne i BSA har fått analytikerne i IDC til å lage en global rapport om piratkopiert programvare.

Siden 1994 har bransjesammenslutningen Business Software Alliance (BSA) publisert en årlig rapport om piratkopiering av programvare. Rapportene har tradisjonelt utelukkende vurdert piratkopiering av programvare brukt i bedrifter.

Fjorårets rapport for 2002 konkluderte med at den globale piratkopieringsraten, definert som andel misligholdte lisenser i forhold til det totale antall brukere i bedriftene, var 39 prosent. Programvareleverandørenes samlede omsetningstap ble anslått til 13,1 milliarder dollar. Tilsvarende tall for Norge var 32 prosent piratkopieringsrate, og et tap på 37 millioner dollar.

    Les også:

De nylig offentliggjorte tallene i rapporten for 2003 kan ikke direkte sammenliknes med fjorårets rapport. Grunnen er at BSA har tatt hensyn til metodologiske innvendinger, og bedt analyseselskapet IDC beregne både piratkopieringsrate og tapsanslag. Det fører til at årets rapport tar med flere markedssegmenter – blant annet operativsystemer, forbrukerprogramvare og lokalt framstilt programvare i tillegg til globalt tilgjengelige applikasjoner fra BSA-medlemmer som Microsoft, Symantec og Adobe – og tar høyde for at åpen kildekodeprogramvare også er en viktig del av det internasjonale markedet.

Den nye metodikken fører samlet sett til lavere anslag av piratkopieringsraten, og høyere anslag over bransjens tapte omsetning.

BSA og IDC mener at 36 prosent av all programvare brukes ulovlig. Lovlige kjøp av programvare utgjør verdier for 51 milliarder dollar. Uten piratkopiering hadde omsetningen vært 80 milliarder dollar. Tapet er følgelig 29 milliarder dollar.

Fordelt på regioner fordeler piratkopieringen seg slik:

Tabellen nedenfor viser de ti land med henholdsvis høyest og lavest piratkopieringsrate.

Med en piratkopieringsrate på 32 prosent, unngår Norge så vidt å komme på denne «ti på topp» listen. BSA/IDC anslår at denne raten gjenspeiler et tap på 154,7 milliarder dollar, det vil si i overkant av en milliard kroner.

Selv om USAs piratrate er på beskjedne 22 prosent, er det samlede markedet så stort at landet står for 6,5 milliarder dollar i tapt omsetning, over 22 prosent av bransjens samlede tap. Med en piratrate på 92 prosent beløper tapet i Kina seg til 3,8 milliarder dollar. Det tredje største tapte markedet er Frankrike, der piratraten er 45 prosent, og tapet 2,3 milliarder dollar. Andre land der tapet er større enn én milliard dollar er Tyskland (30 prosent; 1,9 milliarder dollar), Japan (29 prosent; 1,6 milliarder dollar), Storbritannia (29 prosent; 1,6 milliarder dollar), Italia (49 prosent; 1,1 milliarder dollar) og Russland (87 prosent; 1,1 milliarder dollar).

I EU bekrefter undersøkelsen at Hellas er det eneste av de gamle medlemmene der storparten av programvaren er piratkopiert, med en piratrate på 63 prosent. Av de nye medlemme er det Kypros (55 prosent), Estland (54 prosent), Latvia (57 prosent), Litauen (58 prosent), Polen (58 prosent), Slovakia (50 prosent) og Slovenia (52 prosent) som markerer seg med piratrater fra 50 prosent og oppover. Samlet sett står EU-landene for et tap på 9,8 milliarder dollar, og piratraten er gjennomsnittlig 37 prosent.

BSA mener det er nødvendig å sette inn et spesielt støt for å få ned piratkopieringen i EU. Bransjeorganisasjonen mener at for hver euro som omsettes av programvare, genereres ytterligere en til to euro i omsetning innen relaterte og lokale tjenester. Med utgangspunkt i dette hevder BSA at en ti prosentpoengs reduksjon i piratraten innen 2006 vil generere over 250.000 nye jobber og utløse 18 milliarder euro i økte offentlige skatteinntekter.

Støtet i Europa oppsummeres i fem punkter:

  • respekt for opphavsrett
  • tillit til programvarebransjen
  • aksept for at lovlig programvare gir brukerne større sikkerhet
  • innsyn i hva en sunn programvarebransje innebærer av vekst og fornyelse
  • større bruk av såkalt «software asset management» eller SAM

BSA ber også EU-landene holde seg til EU-direktivene mot piratkopiering og for vern av opphavsrett, og til å støtte innføring av systemer for å opphavsrettsbeskyttet digitalt materiale («digital rights management» eller DRM).

Til toppen