Norge: Positive forsøk med fjernarbeid

- Norsk forskning viser at fjernarbeid oppfattes positivt både av bedriften og de fjernarbeidende, sier konsulent Eystein Fossum i Avenir. Han har lagt fram foreløpige konklusjoner på IT-Tinget i Ålesund.

Fossums viktigste oppgave på IT-Tinget i Ålesund er å orientere om fjernarbeidsprosjektene som foregår her i landet under NIN-programmet - Nasjonalt informasjonsnettverk.

- Det dreier seg om praktiske forsøk der deltakerne har meldt seg frivillig, det gjelder både bedriftene og institusjonene, og de enkelte arbeidstakerne. Målet er å finne ut hvordan fjernarbeid kan etableres som en god arbeidsform tilpasset norsk arbeidsliv.

LO og NHO er med i prosjektgruppen, og ti norske bedrifter, fordelt på offentlig og privat virksomhet - og spredd på forskjellige områder i Norge - har tatt del. Bare én bedrift er falt fra. Blant bedriftene er Bergen Data Consult, NTNU, Vesta Forsikring, Indre Østfold Sykehus og Ericsson.

Det Fossum legger fram, er foreløpige konklusjoner. Endelige rapporter kommer seinere på høsten, når prosjektene har vært kjørt et års tid. Han understreker at det han forteller nå ikke bygger på nøyaktig statistikk, men på oppsummerte inntrykk formidlet gjennom egen deltakelse og samtaler med ulike ledd.

- Motivene for å være med på prosjektet faller i fire kategorier, sier Fossum. - Mange ville rett og slett prøve noe nytt. I om lag en fjerdedel av tilfellene var det grupper av ansatte som krevde en form for fjernarbeid. Noen bedrifter ville etablere fjernarbeid i forbindelse med omorganisering av arbeidsprosessen. I andre tilfeller var det snakk om å få uformelt fjernarbeid over i organiserte former.

For den enkelte arbeidstaker er oppfatningen av livssituasjonen utgangspunktet for ønsket om å arbeide hjemmefra én eller flere dager i uka.

- For noen er det reiseveien som tynger. Andre har små barn og ønsker større fleksibilitet i arbeidsforholdet. Noen er frustrert over stadige avbrytelser på jobben og vil arbeide hjemme for å få ting unna. En fjerde gruppe er primært opptatt av heftig datautstyr hjemme og bruker behovet for hjemmearbeid som et argument for å få slikt innvilget.

Bedriftene legger vekt på økonomiske faktorer som effektivitet og på reduksjon av faste kostnader ved å spare utgifter til kontorplasser for alle.

- Personalpolitikken spiller også inn. Fjernarbeid kan være viktig for å beholde kompetente medarbeidere eller for å søke kompetanse andre steder enn der bedriften er etablert.

IT-avdelingene kommer stort sett med i fjernarbeidsprosjekter på etterskudd, forteller Fossum.

- De reagerer på budsjettmessige forhold, siden det koster ganske mye å etablere fjernarbeidsordninger og på den økte brukerstøtten det medfører. I motsetning til brukere og ledelse, trekker de inn sikkerhetsmessige aspekter.

En følge av dette er et stort sprik i det tekniske nivået på fjernarbeidsløsningene.

- Ofte er det tilstrekkelig med vanlig PC hjemme og på jobb, med disketter som bindemiddel. Et eksempel er kjøkkensjefen på et sykehus som tok en arbeidsdag hjemme hver uke for å planlegge innkjøp og menyer. Andre krever mer avanserte løsninger med fjerntilgang til bedriftsnettet. Inntrykket er at avanserte tekniske løsninger ikke gir spesielle implementeringsproblemer og at de fungerer tilfredsstillende.

Prosjektene som Fossum har stått for, omfatter omtrent like mange menn som kvinner.

- Alle legger vekt på økt trivsel og setter det i sammenheng med mer hjemmetid. Men det er kanskje en tendens til at kvinnene får hjemmet inn i jobben, dvs veksler mellom husarbeid og jobb, mens mennene tar med seg jobben hjem og trekker seg tilbake fra den egentlige hjemmetilværelsen.

Fossum mener fjernarbeid passer for oppgaver som ikke er avhengige av hyppige møter og mye direkte samarbeid.

- Denne karakteristikken dekker både selvstendige og konsentrasjonskrevende oppgaver og rutinepregede oppgaver som registrering. Det kreves også at bedriftsledelsens kontrollbehov preges av resultatoppfølging og arbeidslister, framfor kontroll av daglig utførte arbeidstimer.

Fossum understreker til slutt at den frivilligheten som har preget forsøkene, synes å være nært knyttet til hvor vellykkede prosjektene er.

- Frivillighet har ikke bare med motivasjon og livssituasjon å gjøre. Det er ikke alle som passer til fjernarbeid. En av deltakerne har uttrykt dette som "kjøleskapsyndromet". Han la på seg fem kilo før han kuttet forsøket og kom tilbake til vanlig arbeidstid på kontoret.

Norges Forskningsråd har laget en håndbok i fjernarbeid som kan bestilles via faks: 800 83 001. Fossum sier at når rapportene fra de pågående prosjektene er klare, vil erfaringene bli sammenfattet i en ny utgave av denne håndboka.

Til toppen