Norge som verdens beste IT-bruker

Investor Terje Mikalsen foreslår at Norges mål skal være å bli verdens beste i å utnytte informasjonsteknologien. Det betyr å bli flinkest til å forene det behagelige med det nyttige, skriver Eirik Rossen i dagens kommentar.

Slik mye av debatten føres her i landet, skulle man tro at informasjonsteknologien var en grusom belastning for vårt samfunn, en farefull byrde for våre familier, en trussel mot miljø, spredt bosetting og bysamfunn, og en omseggripende plage for vår ungdom. Vi nordmenn tar vårt samfunn svært alvorlig og svært tungt. Det gjør at vi har lett for å se det problematiske i alt som forholder seg til helheten.

Da blir også informasjonsteknologien et problem, enda en oppgave for et fellesskap overlesset av umettelige behov innen helse, utdanning, transport og eldreomsorg - for ikke å snakke om hva vi skal gjøre med oljepengene eller hvordan vi skal håndtere skismøring i Nagano.

Jeg foreslår en annen tilnærming. Trekk IT-en ned på det individuelle planet. Hva føler du for "data" og "nettet". Er det spennende? Interessant? Utfordrende? Føler du at du får utløp for din kreativitet? Føler du at teknologien lar deg gjøre nye og morsomme og innbringende ting? Når du ser for deg ditt hjem og din arbeidsplass, får du idéer om hvordan bedre informasjon og kommunikasjon kan forenkle både fritid og arbeid? Hvis noen skulle framstille IT som en trussel mot deg og din personlige integritet, ville du betraktet en flukt fra teknologien som en farbar utvei?

I årenes løp har jeg hatt kontakt med et stort antall mennesker som har møtt det nye i hjem eller arbeid og tatt det i bruk. Noen har gjort det frivillig, andre mer eller mindre motvillig. Etter en tids erfaring er regelen at motviljen er borte. Godt tilrettelagt IT gjør arbeidet lystbetont. Det er både behagelig og nyttig. Det sprer arbeidsglede, og det genererer inntekter.

Det gjelder ikke bare i forretningslivet. Det gjelder musikeren som plukker opp en enkel Mac og utforsker en ny verden av lyder. Det gjelder forskeren som stadig får redusert tiden det tar å behandle tonnevis med data. Det gjelder skrivedamen som endelig kan produsere feilfrie utskrifter uten å forgå av konsentrasjon. Det gjelder sjømannen som får nye redskap til å mestre fartøy, vær og vind. Det gjelder ungdommen som får nye utløp for nysgjerrighet og lek. Treningsopplegg for idrettsfolk, avanserte fotballanalyser, betalingsformidling og oversikt over personlig økonomi - det er ikke cola alt går bedre med. Det er IT.

Det er lett å bli hektet når man tenker slik. Det er lett å beskyldes for naivitet. Og tro meg: Jeg vet også masse om problemene.

Men poenget er at når vi tenker individuelt og ikke nasjonalt, når vi ikke tenker på hvordan Norge kan utnytte IT bedre, men på hvordan "jeg" kan utnytte IT bedre, innser vi uten videre at det dreier seg om å gripe muligheter framfor å løse problemer. Å gjøre Norge best til å utnytte IT er ikke en oppgave for politikere og byråkrater, det er en oppfordring til hver og en av oss om å utforme våre egne oppgaver på vei mot et felles mål.

Hvis politikere og byråkrater skulle ta på seg noe utover det å selv bli flinkere med IT - og til å lytte til det andre har å si - må det være å prøve å forstå at samfunnet inneholder mye som stenger for den omfattende kreativiteten målet krever og teknologien har i seg, og sette i gang nye prosesser for å gjøre av med disse hindringene. Mye fint som ble sagt under valgkampen, er stadig mer til pynt enn til praksis.

Til toppen