Konkurransesalen sett ovenfra, og på nært hold. Innfelt øverst til høyre: Anton Grensjö i egenkomponert konkurransedrakt. Grensjö kom sist blant de svenske, med var bedre enn den beste norske. (Bilde: IOI2012)

Norge utklasset i informatikk-OL

Vinnerne er fra USA, Hviterussland og Kina.

Den internasjonale informatikkolympiaden – International Olympiad in Informatics – er en årlig konkurranse for elever i videregående skoler, og arrangeres med støtte fra Unesco. Årets utgave, IOI2012, den 24. i rekken, ble holdt i forrige uke i Sirmione i det nordlige Italia, nær Garda-sjøen.

82 land var representert, med opptil fire fra hvert land. Over 300 deltakere er oppført på på den offisielle resultatlisten.

Det var to konkurransedager, med hviledag i mellom. Hver konkurransedag hadde deltakerne fem timer på seg på å besvare tre oppgaver.

Oppgavene første dag, døpt henholdsvis «odometer», «rings» og «scrivener» på resultatlisten, beskrives slik på bloggen til Norsk informatikkolympiade som plukket ut de norske deltakerne:

Den mest interessante oppgaven handlet om en maskin som kunne flytte småsteiner rundt på et rutenett, og som kunne programmeres med et ekstremt primitivt programmeringsspråk. Utfordringen var å skrive programmer i dette språket for å utføre forskjellige oppgaver med småsteinene – dette var en ganske uvanlig oppgavetype, i og med at oppgavene vanligvis skal besvares med ordentlige programmeringsspråk som f.eks. C++.

Den mest utfordrende oppgaven handlet om å analysere en samling med metallringer som var lenket i hverandre på forskjellige måter, og finne ut hvilke ringer som var «kritiske», det vil si som vil føre til at ringsamlingen brytes i to hvis de fjernes…

Den siste oppgaven handlet om en slags skrivemaskin med angrefunksjonalitet, hvor angrekommandoene i seg selv kunne angres i etterkant, og man skulle finne ut hva som var sluttresultatet av en lang sekvens med kommandoer.

Oppgavene andre dag ble jevnt over oppfattet som vanskeligere, går det fram av den norske bloggen og videointervjuer gjengitt av IOI2012. På den norske bloggen beskrives de slik:

Den første oppgaven [«city»] handlet om Leonardo da Vincis ønske om å designe en «perfekt» by, og gikk ut på å mest mulig effektivt regne ut summen av distansene mellom alle kvartalene i en by som var underlagt visse regler for hvordan utformingen kunne være.

Den andre oppgaven [«supper»] var pakket inn i en usedvanlig lang og obskur oppgavetekst, og vi var ikke de eneste som ble avskrekket fra å prøve oss på den (selv om det hadde vært noen ganske greie poeng å høste her). Historien var at Leonardo da Vinci skulle male en freske, og stod på et stillas som bare hadde plass til et visst antall malingsspann. Den late assistenten hans prøver å planlegge en måte å bytte ut spannene etter hvert som Leonardo trenger nye farger slik at assistenten må opp i stillaset færrest mulig ganger. Assistenten får vite rekkefølgen Leonardo vil trenge fargene i, men han har dårlig hukommelse, så han må komprimere beskrivelsen av strategien sin så han har sjanse til å huske den.

Den siste oppgaven [«tournament»] handlet om en ridderturnering hvor alle ridderne står i en rekke, og forskjellige deler av denne rekken skal kjempe mot hverandre (og bare vinneren trer tilbake i rekken). Styrken til de forskjellige ridderne er kjent, slik at man kan si på forhånd hvem som kommer til å vinne. Den mest populære ridderen ankommer sist, som seg hør og bør, og det er om å gjøre å plassere ham på den plassen i rekken som vil gjøre at han kommer seg lengst mulig i turneringen.

Det ble gitt opptil 100 poeng for hver oppgave, og konkurransen gikk ut på å få flest mulig poeng sammenlagt. Ifølge reglementet premieres den beste halvparten av deltakerne med medalje, likt fordelt på gull, sølv og bronse.

Delegasjonens nestleder Markus S. Dregi viser resultatene etter første konkurransedag til de norske deltakerne (f.v.) Edgar Vedvik, Arne Lyngstad Sund, Håkon Struijk Holmen og Nils Barlaug.
Delegasjonens nestleder Markus S. Dregi viser resultatene etter første konkurransedag til de norske deltakerne (f.v.) Edgar Vedvik, Arne Lyngstad Sund, Håkon Struijk Holmen og Nils Barlaug. Bilde: Åsmund Eldhuset (delegasjonsleder)

Resultatlisten viser at de norske deltakerne ble regelrett utklasset. Ingen fikk medalje.

Den beste norske prestasjonen kom fra Nils Barlaug, som endte på 185. plass med 125 av 600 mulige poeng, så vidt bak den dårligste svenske deltakeren, Anton Grensjö, som fikk 128 poeng. Resultatlisten viser at Barlaug fikk null poeng i tre av de seks oppgavene, og oppnådde et snitt på så vidt over 40 poeng i de oppgavene han prøvde seg.

Vinneren ble Johnny Ho fra San Jose i California. Han fikk full pott, 600 poeng, altså null trekk.

Gennady Korotkevich fra Hviterussland stilte som favoritt etter å ha vunnet informatikk-OL i 2009, 2010 og 2011. Han ble trukket 12 poeng i første oppgave, og selv om løpet deretter var perfekt, greide han ikke å ta igjen Ho.

Tredjeplass tilkom Gu Yuzhou fra Kina, som oppnådde 525 poeng, med «bare» 82 poeng i «odometer» og 43 poeng i «supper».

Det norske blogginnlegget fra hjemturen i går avsluttes slik:

Nå sitter vi på flyet tilbake til Norge, og på tross av lite søvn den siste uken er alle i full ferd med koding på flyet. Entusiasmen er på topp, og tre av deltagerne er unge nok til at de kan delta igjen neste år, så vi har store forventninger til tiden fremover!

Det skorter altså ikke på stå-på-vilje. Men det er et tankekors her: Hadde det dreid seg om en idrettsgren, ville en beste nordmann på 185. plass blitt betraktet som en nasjonal katastrofe, med gravalvorlige intervjuer av kongen, Olympiatoppen og Nils Johan Semb i alle nasjonale medier.

Kanskje vi burde vurdere å satse litt mer på våre informatikktalenter? Selv om det bare dreier seg om å sikre framtidens konkurransekraft og Norges velstand når oljen tar slutt?

    Les også:

Til toppen