- Norges besluttning er klok og riktig

Ivar Wessel Thomassen i Acos mener Standard Norge gjorde det riktige da de sa ja til OOXML.

Norge endte opp med å stemme ja til OOXML etter et kontroversielt møte i Standard Norge på fredag. Kritikken har haglet, og saken har fått internasjonal oppmerksomhet ettersom Norges stemme kan avgjøre hvorvidt Microsofts dokument format blir godkjent eller ikke.

    Les også:

For at alle skal få muligheten til å gjøre opp sin egen mening, har digi.no satset på å slippe til ordet alle aktører med argumenter både for og i mot. Mange av komiteens medlemmer har også deltatt i debattforumene her på digi.no.

Her kommer et leserbrev fra Ivar Wessel Thomassen, direktør i Acos. Han er medlem av SN/K 185. Innlegget er publisert i sin helhet:

Undertegnede mener at dokumentformatdebatten MÅ få et mer nyansert bilde, og at Standard Norge får kredabilitet for å ha gjennomført en åpen prosess mot beslutningen om Norges holdning til DIS 29500, eller bedre kjent som OOXML formatet.

Under følger våre kommentarer om hvorfor vi, og flere av våre store viktige offentlige kunder, mener beslutningen til Standard Norge både er klok og viktig;

Undertegnede representerer et av Norges programvarehus (ACOS AS) som leverer portal-, behandlings- og arkivsystemer til bla Norsk offentlig forvaltning.

Alle våre over 250 offentlige kunder (>150000 brukere) benytter daglig mange ulike behandlings- og produksjonssystemer til å produsere dokumenter av ulik karakter og med egenskaper som sammenstilles og prosesseres i et eller flere fagsystem. Mange av fagsystemene er tett integrerte og utviklet for å kunne kommunisere virksomhetskritiske datamengder herunder dokumenter av ulike typer med ulike egenskaper.

Hvordan dokumentasjon skal varig ivaretas i Offentlig forvaltning styres av Arkivloven med sine forskrifter, NOARK standarden (Norsk arkivstandard), Elektronisk Pasient Journal standarden (EPJ), MOREQ (EU standard) m.fl.

Ovennevnte lovverk med sine retningslinjer og standarder gir bla pålagte føringer for hva som tillates brukt av dokumentformater for varig elektronisk arkivering og lagring for fremtiden og dermed vår ”kollektive hukommelse” som samfunn og nasjon.

FAD har nylig komplettert våre nasjonale retningslinjer for hvilke dokumentformater som skal ligge til grunn ved offentlige dokumentekspedisjoner, dokumentutveksling og dokumentpublisering. I FAD sine retningslinjer så er bla dokumentformatene ODF, PDF og HTML valgte formater til ulike formål.

Formål som arkivering, distribuering og publisering er alle formål som setter indirekte krav til produksjons- og fagsystemers bruk og håndtering av dokumentformater.

Det er normalt lokale forordninger og innkjøpsbestemmelser som styrer retningslinjer for valg og bruk av fag- og produksjonssystemer, og det er i fag- og produksjonssystemsammenheng dokumentformater av typen OOXML er spesielt relevant og viktig.

Vil tro den objektive leser vil se at for vårt kundesegment egenlig har et rimelig avslappet og pragmatisk forhold til dokumentformater.

Fakta og virkeligheten er slik at vi ”må” forhode seg til formater som kreves og at produksjonsformater velges for å optimalisere forvaltningenes produksjon for et gitt fagområde og/eller virksomhetsområde.

Gjenbruk og ”videreforedling” sikres ved å konverterer produksjonsformatet til pålagte formater i de ulike fagsystem når det er behov for det bestemt av formål som f.eks kan være; dokumentutveksling, metadata lagring, publisering, varig arkivering m.m.

I tråd med ovennevnte har altså Offentlig forvaltning som bruker og eier av store datamengder, og vi som en betydelig offentlig leverandør, hatt et forhold til OOXML noen tid allerede. 100% av våre kunder benytter Microsoft Office som sitt primære og viktigste kontorstøttesystem og dermed som produksjonssystem for tekstbehandling, tallbehandling, presentasjonsmateriale, e-Post forvaltning og annen arkivverdig produksjon.

Kontorstøttesystemene er igjen tett integrert med mange fagsystem for maksimalt å kunne kvalitetssikre og automatisere mange offentlige administrative oppgaver og fagområder.

Bruken av fagsystem i kombinasjon med kontorstøtteverktøyene utnyttes altså i alle dokumentasjonssammenhenger og spesielt viktig er sammenhenger knyttet til prosesser hvor det skal fattes vedtak. I våre systemer fatter våre kunder vedtak innen mer en 120 forskjellige fagområder.

Innen enkelte fagområder er bruk av dokumentformategenskaper mer viktig en andre.

Frem til nå har de mest brukte dokumentformater i kontorstøttesammenheng vært begrensende i forhold til egenskaper ut over det vi "ser på papiret, i tabellene, i kartet, på tegningen" osv. Metadata om "papiret" har til nå altså blitt henvist til fagsystemene å "ta vare på".

Bruk av multimedia kilder, som lyd og bilde/film, er også sterkt økende og setter nye krav til dokumentformaters egenskaper.

Norge tok tidlig i bruk kontorstøttesystemet Microsoft Office og det forefinnes derfor samlet millioner av virksomhetskritiske filer i alle offentlige organisasjoner.

Mulighetene egenskapene i OOXML standarden gir er bla sikkerhet for at tidligere virksomhetskritisk produksjon vil kunne bli gjenbrukt og ivaretatt gjennom systemer som besørger at de kan lese, tolke og konvertere historiske data til OOXML for videre behandling.

Formatet har derfor et klart perspektiv på å kunne ivareta en ”enklere”, standardisert og optimalisert gjenbruk av ulike datakilder som åpner for dekke områder som kreves for å kunne effektivisere Offentlig forvaltning inn i fremtiden.

I dette perspektivet er egenskapene til OOXML som produksjonsformat helt udiskutabelt overlegent egenskapene til f.eks ODF og andre kjente formater.

I lys av ovennevnte er den pågående ”formatkrigen (ODF Vs OOXML)” for oss både unødvendig og lite basert på markedets totalbehov for dokumentformater med ulike egenskaper.

I "vår verden" er det rom og behov for begge formater – ”side om side” - med ulike egenskaper til bruk for ulike formål.

Det som er viktig for mange av våre større og mindre kunder er at sentrale produksjonsformater blir standardisert.

ISO/IEC sertifisering av dokumentformater ansees viktig for at vi og våre kundene skal få reel mulighet gjennom ”demokratiske" prosesser å kunne engasjere seg og delta for å påvirke en standards fremtid.

Når IKKE standarder forefinnes er våre kunder prisgitt sine fag- og produksjonssystem leverandører som dermed kan både begrense valgfrihet og konkurransesituasjoner uansett om leverandøren heter Microsoft, ACOS eller Xxxxx.

Vi spår OOXML en lysende fremtid som ISO/IEC standard dersom den planlagte "arbeidsgruppe 4 (WG4)" får et tilsvarende engasjement som Standard Norge har ”holdt i tøylene” gjennom II-komité SN/K-185.

Vår holdning har vært og er, på vegne av oss selv og våre kunder, at Standard Norge burde si JA til DIS 29500 på nasjonens vegne.

Hovedargumentasjonen har vært at OOXML har ”kommet for å bli” og det beste for våre kunders (Offentlig forvaltning) mulighet for objektiv innflytelse og sikkerhet for en forutsigbar videreutviklingen er at OOXML innhylles og håndheves gjennom ISO/IEC regimet.

Uansett endelig utfall av ISO/ITC prosessen så vil vi alle måtte forholde oss til OOXML inn i fremtiden.

I stede for å rakke ned på prosess, Standard Norge, Microsoft og andre aktører bør vi samlet gi Microsoft og ECMA den honnør de fortjener for sin vilje til åpenhet rundt utviklingen av et nytt internasjonalt produksjonsformat med nyttige egenskaper som gir oss alle nye muligheter.

Det foreligger etter BRM prosessen et sett med forbedringsforslag som vil gjøre standarden nyttig og bedre fra dag 1 om den aksepteres.

Helt til slutt; er det overraskende og trist å observere at sterke enkeltpersoner rakker ned på Standard Norge og setter i tvil Integriteten generelt til vårt standardiseringsorgan og spesielt integriteten til viseadministrerende direktør Ivar Jachwitz som ansvarlig for beslutningsprosessen.

Helt uavhengig av Standard Norges beslutningsresultat, mener vi det er viktig å fremheve at under Jachwitz sin ledelse har Standard Norge gjennomført en åpen og så demokratisk prosess som mulig hvor ”alle røster” er sluppet til og blitt hørt.

Ved å gi sitt JA til DIS 29500, og dermed anbefale ISO/IEC å akseptere standarden, er det vår oppriktige mening at Standard Norge har tatt en klok beslutning på Norges vegne og styrket et felles nasjonalt strategisk ønske om å utvikle, bruke og utnytte åpne standarder.

Takk for oppmerksomheten!

Med vennlig hilsen medlem av SN/K 185

Ivar Wessel Thomassen

direktør

-----------------------------

ACOS A/S

    Les også:

Til toppen