Norges info-arv skal digitaliseres innen 2022

Alt innhold i Nasjonal-biblioteket skal digitaliseres, men det blir en drøy jobb.

Nasjonalbiblioteket skal digitalisere 172 millioner sider av bøker, aviser og journaler, og har valgt den tyske leverandøren Content Conversion Specialists (CCS) til oppdraget.

Det vil åpenbart være en krevende jobb, for IT-direktør i IKT- og digitaliseringsavdelingen i Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Solbakk, antyder til digi.no at jobben har en tidsramme på hele 15 år.

Han forteller av Nasjonalbiblioteket vil gjøre selve jobben selv, men har kjøpt en programvare hos CCS som skal brukes til å tolke og strukturere innholdet i dokumentene.

CCS er et tyskbasert selskap som har spesialisert seg i konvertering av bøker og annen trykt media mot digitale plattformer som Internett.

I tillegg til programvaren, har Nasjonalbiblioteket også tegnet en rammeavtale på digitalisering på mikrofilm. Det vil bli en egen seksjon på mikrofilm, der blant annet 60 millioner avissider skal kjøres ut på mikrofilm.

Alle aviser som er utgitt i Norge skal mikrofilmes, som totalt dreier seg om rundt fem millioner eksemplarer.

I tillegg skal over 110 millioner boksider og 12 millioner journalsider bli konvertert fra papir til digitalt bruk.

Solbakk forteller at Nasjonalbiblioteket har tegnet rammeavtale for innkjøp av scannere som skal digitalisere alt fra bøker, tidsskrifter, kart, håndskrifter og plakater fra MDS Norge.

Det vil ikke bare være trykt materiale, men også levende bilder og foto som skal digitaliseres.

- Norge har kommet langt. Mye av innholdet er opphavsbeskyttet, men vi er i nær dialog med rettighetshavere og har blitt enige på en rekke felt, forteller Solbakk.

Nasjonalbiblioteket har allerede digitalisert 5000 eldre bøker direkte fra orginalen, som er tilfeldig sammensatt av skjønnlitteratur og fag.

Biblioteket har også digitalisert en million avissider på mikrofilm og rundt 100 000 fotografier er digitalisert og gjort tilgjengelig.

Til toppen