Norges kraftigste supermaskin til Bergen

Universitetet i Bergen har bestilt et datasystem som på papiret kan være den tredje kraftigste i Europa.

Norske forskningsinstitusjoner har de siste årene investert mye penger i kraftige datasystemer, hvor de fleste er klynger satt sammen av en mengde mindre maskiner. Dette gjelder blant annet NTNU og Statoil.

I dag annonserte Universitet i Bergen at det til høsten vil få en av Europas kraftigste regnemaskiner. Maskinen, en Cray XT4, er utstyrt med mer enn 30.000 regneenheter og har en toppytelse på mer enn 50 teraflops, altså mer enn 50.000 milliarder beregninger i sekundet. Kontrakten ble signert i dag.

Hver regneenhet består én AMD Opteron-prosessor.

Med en teoretisk maksimalytelse på 50 teraflops, ville maskinen ha kommet 13. på den nyeste Topp 500-listen over de kraftigste datasystemene i verden. Denne listen er fra november i fjor og mye kan ha skjedd siden den tid. Med en målt ytelse på 50 teraflops ville maskinen ha kommet på niende plass, noe som dessuten er tredje best i Europa.

En ny utgave av listen kommer i slutten av juni.

Den ti meter lange maskinen vil våre tilknyttet mat.nat-miljøene ved universitetet. Den har en prislapp på 70 millioner kroner. Med på spleiselaget er også Forskningsrådet, Unifob og Havforskningsinstituttet.

– Matematiske modellering blir stadig viktigere innenfor en rekke områder som marine fag, biologi, klimamodellering, kjemi, fysikk og geovitenskap. Maskinen vil bety mye for mange, skape større interaksjon med ekspertene på beregningsvitenskap og gi et skikkelig løft til forskningen, sier Hans-Petter Sejrup, dekan på det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, i en melding på UIBs nettsted.

– Maskinen vil øke regnekraften som er tilgjengelig for brede forskergrupper med en faktor 100, og den vil muliggjøre langt finere modeller og mer omfattende beregninger, sier professor Petter E. Bjørstad, som leder Bergen senter for beregningsvitenskap.

Ifølge Bjørnstad vil beregningstjenestene bli tilbudt forskere ved alle de norske universitetene, men også forskningsinstitutter og industri, samt i EU-prosjekter. Den skal også bidra til internasjonalt forskersamarbeid.

Til toppen