IFI2 eller Ole Johan Dahls hus: Informatikerne som tidligere var spredt over hele Blindern samles nå på ett og samme sted. (Bilde: Per Ervland)
IFI2 eller Ole Johan Dahls hus: Informatikerne som tidligere var spredt over hele Blindern samles nå på ett og samme sted. (Bilde: Per Ervland)
Hovedsalen i bygget heter Simula og rommer opptil 300 personer. (Bilde: Per Ervland)
Den spesielle satelitten i taket består av over 400 retningsbestemte antenner. Teknologien fra det norske selskapet Squarehead Technology gjør det mulig å zoome inn lyd. (Bilde: Per Ervland)
Dette er selve feststua, sier instituttleder Morten Dæhlen.
Den massive videoveggen består av 40 høyoppløste skjermer. Til sammen har forelesningssalen teknisk utstyr for 10 millioner kroner. (Bilde: Per Ervland)
Et eget datarom bak videoveggen bistår med nødvendig datakraft og båndbredde. (Bilde: Illustrasjonsfoto.)
Skjermene i videoveggen er koblet til hver sin PixelNet DVI-I node fra Jupiter.

Norges nye IT-mekka

BILDESPESIAL: Se praktbygget for informatikk på Universitetet i Oslo.

Etter fire års byggetid står det flunkende nye informatikkbygget på Blindern i Oslo klart. I neste uke strømmer studentene inn i bygningen som har kostet 1,6 milliarder kroner.

Bli med på en omvisning i det Universitetet i Oslo kaller tidenes mest moderne IT-campus.

- Velkommen til informatikkens mekka, sier instituttleder Morten Dæhlen til digi.no.

Han er tydelig stolt når har tar oss imot i bygget som er oppkalt etter Ole Johan Dahl. Det eldre informatikkbygget bak er døpt om til Kristen Nygaards hus.

Slik æres de to avdøde nestorene i norsk informatikkhistorie, hvis forskning la grunnlaget for de fleste av våre dagers programmeringsspråk.

Dette er selve feststua, sier instituttleder Morten Dæhlen.
Dette er selve feststua, sier instituttleder Morten Dæhlen.

Turen går raskt til den største forelesningssalen kalt «Simula», også det en hyllest til arbeidet deres med objektorientering. Denne salen rommer opptil 300 studenter.

- Her er selve feststua. Dæhlen peker fornøyd utover salen.

Øynene glir umiddelbart til den massive videoveggen. Panelet består at hele 40 full HD-skjermer. Hvis vi ikke tar helt feil gir det en oppløsning på utrolige 5400 ganger 15360 piksler.

En satellitt i taket med teknologi fra norske Squarehead technologies vekker også oppsikt. Den inneholder 400 retningsbestemte mikrofoner. Foreleseren skal kunne ta imot spørsmål fra en hvilken som helst student i rommet ved et tastetrykk.

- Dette er den mest avanserte forelesningssalen i Norge. Det tekniske utstyret koster 10 millioner kroner, sier instituttsjefen.

Dessverre er konsollen som styrer det hele ennå ikke montert, så vi får ikke oppleve verken videoveggen eller den spesielle mikrofonløsningen. Men alt skal være på plass innen forelesningene tar til i neste uke.

Klart for liveoverføring

Alle auditoriene og møterommene er oppkalt etter programmeringsspråk: Java, Pascal, Perl, Python og Fortran for å nevne noen.

Vi beveger oss over i salen «Smalltalk» som rommer 120 personer. Her er det også lagt opp til direkte videooverføring eller opptak fra fem kameraer.

- Her skal vi både kjøre live og kunne ta opp for redigering. Tidligere har vi kanskje vært vel konservative når det gjelder undervisningsform, men det endrer vi på nå, sier Dæhlen.

Det lukter umiskjennelig nytt overalt. Utformingen er svært moderne med en blanding av glass, betong og elegant treverk.
Det lukter umiskjennelig nytt overalt. Utformingen er svært moderne med en blanding av glass, betong og elegant treverk. Bilde: Per Ervland

Vil spore utstyr

Uttak for kablet nettverk finnes i mindre auditorium, men alt er behørig dekket av Wi-fi, som seg hør og bør i et moderne bygg. Ole Johan Dahls hus har alene over 180 trådløse aksesspunkter. Det er 25 prosent av UiOs samlede antall aksesspunkter.

- Vi kan bruke det trådløse nettverket for å spore objekter med en nøyaktighet ned til 10 centimeter, sier instituttlederen.

Systemet som gjør det mulig å spore teknisk utstyr på denne måten krever ytterligere investeringer, men hvis Dæhlen får det som han vil kan det blir slutt på å lete etter gjenglemt teknisk utstyr.

Bygget har gjennomgående etasjer fra 1 til 4. I sørenden er det fem etasjer, mens det i norddelen er en høyblokk på 10 etasjer som populært kalles «tårnet». Det er i tårnet de ulike fagdisiplinene og mesteparten av professorene og de ansatte befinner seg.

Vi tråklet oss gjennom store deler av praktbyggets 28.250 kvadratmeter. Her kan du se bilder fra turen:

Til toppen