Myten om daft hjemmekontor stemmer ikke, ifølge Kelly Services.

Norsk arbeidsliv kan tjene mye på mobil IKT

Folk jobber mer og bedre når de får bærbar pc og mobil, dokumenterer Kelly Services.

Bemanningsselskapet Kelly Services har laget en internasjonal undersøkelse om arbeidstakeres oppfatning av hvordan moderne IKT påvirker dem på jobben.

100 000 arbeidstakere er intervjuet, fordelt på 34 land. 1600 av dem er fra Norge.

Ifølge administrerende direktør i Kelly Services Norge, Carl Fredrik Bjor, er hovedinntrykket at eksplosjonen i bruken av mobile enheter har gjort norske arbeidstakere mer fleksible og tilpasningsdyktige.

– Mange flere arbeidstakere har i dag muligheten til å jobbe hjemmefra eller borte fra kontoret, og til alle døgnets tider. Dette har vært positivt for produktiviteten og har også bidratt til en mer stabil balanse mellom jobb og fritid. Friheten og fleksibiliteten som en virtuell arbeidsplass kan tilføre veier opp for at arbeidstiden har blitt lengre, sier Bjor.

Bjor tror at arbeidstakere som omfavner ny teknologi i jobben raskest, vil høste de største produktivitetsfordelene og dermed være mer attraktive i arbeidsmarkedet.

– Linjene mellom jobb og fritid er mer uskarpe enn de noensinne har vært. Det er få andre utviklinger som har hatt en så stor innvirking på engasjement og produktivitet blant ansatte som den økte bruken av mobil teknologi, sier han.

Kelly-undersøkelsen bekrefter andre som tyder på at nordmenn jevnt over er opptatt av en god balanse mellom arbeid og fritid, og at de er fornøyd med balansen i sine egne liv.

46 prosent mener deres produktivitet har økt vesentlig på grunn av bærbare pc-er og mobiltelefoner.

I tillegg mener 31 prosent at produktiviteten har økt noe. Bare 3 prosent sier de er mindre produktive med mobil IKT enn uten. Her er det minimale forskjeller mellom aldersgruppene. Gruppen 30–48 år svarer det samme som gruppen 49–66 år: Bare 18 prosent sier mobil IKT ikke spiller noen rolle for produktiviteten. I gruppen opptil 29 år – som har hatt mobiltelefoner hele sitt voksne liv – er det langt flere, 24 prosent, som sier mobil IKT ikke spiller noen rolle.

Synspunktene på produktivitet varierer lite fra yrke til yrke. Den eneste yrkesgruppen der en betydelig andel klager over at mobil IKT har gjort dem mindre produktive, er kategorien «reise og fritid», med en andel på 17 prosent.

Myten om daft hjemmekontor stemmer ikke, ifølge Kelly Services.
Myten om daft hjemmekontor stemmer ikke, ifølge Kelly Services.

40 prosent er enige i at mobil IKT har fått dem til å arbeide lengre. Her er 39 prosent uenige, mens 21 prosent varer «vet ikke». Gruppen under 30 er overrepresentert i «vet ikke»-svar på dette spørsmålet: 28 prosent av dem «vet ikke», mot 16 prosent i aldersgruppen 30–48 og 10 prosent i gruppen over 49 år.

Et svært sentralt spørsmål er hvorvidt folk oppfatter det som positivt å kunne arbeide utenfor kontoret men samtidig være i kontinuerlig kontakt med arbeidsplassen. 78 prosent svarer «ja». Her er det ingen vesensforskjell på menn og kvinner: 75 prosent av kvinnene svarer «ja», og 80 prosent av mennene.

Noen arbeidsplasser har en bevisst politikk for å tillate telependling, hjemmearbeid og fjernarbeid.

64 prosent sier slike regler vil slå positivt ut i forhold til valg av arbeidsplass. Her er det en interessant kontrast mellom Oslo, der 67 prosent sier slike regler vil slå positivt ut, og Sør-Trøndelag der 56 prosent synes den typen ordninger er tiltrekkende.

Kelly-undersøkelsen gir grunnlag for å påstå at nordmenn godtar at ny teknologi bryter ned skillet mellom jobb og fritid. Selv om de tenderer til å jobbe mer, er det mer enn oppveid av økt fleksibilitet og bedre styring over ens egen bruk av tid.

Den føyer seg dermed inn i en lang rekke undersøkelser som framhever det positive med ordninger for telependling, fjernarbeid og hjemmearbeid.

    Les også:

Til toppen