Norsk e-forvaltning sto stille i tre år

EU-land har satset hardt på offentlige tjenester over nett, mens Norge har praktisk talt stått stille.

For tre år siden ble Norge rangert som best i Europa når det gjelder offentlige tjenester på Internett. En ny rapport fra Cap Gemini Ernst & Young om elektronisk forvaltning, gjennomført på oppdrag fra EU-kommisjonen, viser at vi har latt oss forbigå av hele seks land, blant dem våre nordiske naboer.

Undersøkelsen har plukket ut 20 tjenesteområder fra det offentlige. Dette kan være alt fra enkle tjenester som å tilby informasjon, legge ut søknadsskjemaer til nedlasting eller ta i mot utfylte selvangivelser. Tjenestene graderes etter interaktivitet. Å ta i mot utfylte skjemaer over Internett betraktes som mer avansert enn bare å legge ut skjemaer, og å bekrefte per SMS at noe er innlevert, anses som enda mer avansert.

    Les også:

Sverige, Danmark, Finland, Østerrike og Irland har mer sofistikerte tjenester enn Norge viser undersøkelsen. I Danmark er 75 prosent av alle offentlige tjenester godt tilgjengelige over Internett. I Norge er andelen bare 45 prosent. Poenget med Norge er at vi er blant de landene som har utviklet oss minst.

– Mens Østerrikes offentlige tjenestetilbud på nett er blitt over 40 prosentpoeng mer avansert enn i 2001, har Norges tjenester bare blitt litt over 10 prosentpoeng mer avanserte, sier salgs- og markedsdirektør Sverre Weisteen i Cap Gemini Ernst & Young.

I Norge har 15 tjenester en form for internettovergang, men bare seks er fullt tilrettelagt for Internett.

Disse seks tjenestene er ligning, jobbsøk, arbeidsledighetstrygd, studielån, offentlige biblioteker og immatrikulering i høyere utdannelse.

Undersøkelsen viser at offentlige tjenester for privatpersoner ikke er like godt tilrettelagt for Internett-bruk som tjenester for næringslivet. Mens 32 prosent av tjenestene rettet mot privatpersoner er tilgjengelige på Internett, er tallet for tjenester rettet mot næringslivet 63 prosent.

Rapporten er den fjerde siden 2001 og omfattet 15 medlemsland, med tillegg av Norge, Island og Sveits. Ifølge Weisteen er alle landene som var med i undersøkelsen 100 prosent oppdatert på selvangivelse over nett.

Norge har sakket akterut i forhold til private tjenester over nett som søknader om pass, kjørelisens, bilregistrering, byggetillatelse, deklarasjon til politiet og toll. I forhold til næringslivet skårer Norge svakt på tjenester som bedriftsskatt, moms, selskapsregistrering, og statistikkinnsendelse.

– Norge er flinke til å tenke teknologi, men ikke like gode på gjennomføring, sier Weisteen.

Han mener myndighetene ikke har tatt affære.

– Det holder ikke bare å si at vi driver med e-government. Andre land sier at de skal være først. Dette krever en sentral styring for å få det til, sier Sverre Weisteen.

Til toppen