De har sluppet millioner av linjer med rom-kode. Norsk ekspert er ikke imponert

16. juli 1969 holdt 600 millioner mennesker pusten da romfergen Apollo 11 - lastet med tre astronauter og tonnevis med teknologiske nyvinninger - forlot jordas atmosfære til fordel for det store intet.

Fem dager senere kunne Neil Armstrong sette sine føtter på den til da ukjente og ugjestmilde måneoverflaten.

Millioner av linjer

Men ferden startet ikke der. Før astronautene i det hele tatt hadde en fysisk ferge å sette seg inn i måtte ny styringsprogramvare skrives. Det skriver Quartz.

Flere millioner linjer med assemblerkode ble skrevet ved MIT sitt Instrumentation Laboratory. Forskerne ved den teknologiske høyborgen utviklet en helt ny måte å lagre programvare på som fikk tilnavnet «rope memory» - minneformen er bare lesbar.

Margaret Hamilton viser hvor omfattende koden til styringssystemet til Apollo 11-ferden var.
Margaret Hamilton viser hvor omfattende koden til styringssystemet til Apollo 11-ferden var. Foto: NASA

Nå er endelig den omfattende koden blitt gjort fritt tilegnelig på Github av NASA-ansatt Chris Garry. Selv om det kanskje er spennende for en skarve programmerer, er ikke romfartfremmeren Erik Tandberg spesielt imponert.

Transkriberte koden linje for linje

– Alle detaljer om romfartsprogrammet til Apollo 11 er for lengst kjent. Uten å ha sett denne koden, kan jeg ikke si at dette er noe jeg synes er spesielt oppsiktsvekkende, sier sivilingeniøren som i dag er tilknyttet Norsk romfartssenter som konsulent.

Kildekoden har vært tilgjengelig for allmenheten siden 2003, etter at teknologiforsker Ron Burkey transkriberte hele Luminary 099- og Comanche 055-koden fra NASA sine skannede dokumenter av dem. Koden var nemlig ikke lagret digitalt noe sted.

– Koden ble i sin helhet skannet av en pilot, og overlevert MIT slik at de kunne legge den ut offentlig. Så transkriberte jeg koden linje for linje, forteller Burkey til Quartz.

– Gøy for nerdene

Den norske 84-åringen sier til digi.no at han selv sitter på flyplanene for den spektakulære ferden til månen.

– De gir instruks om hva som skal foregå minutt for minutt på hele ferden. I tillegg har man jo astronautenes egne kommentarer og betraktninger på alle disse punktene. Jeg kan ikke se for meg at dette er interessant for andre enn rene programvarenerder. Det er selvfølgelig gøy at det rant datateknisk er enklere tilgjengelig, men for alle som har spesiell interesse for Apollo 11-ferden er ikke dette noe nytt, konstaterer Tandberg.

(artikkelen fortsetter under)

Erik Tandberg er en norsk sivilingeniør, offiser i Luftforsvaret og romfartsekspert. Erik Tandberg ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11 på NRK i 1969.
Erik Tandberg er en norsk sivilingeniør, offiser i Luftforsvaret og romfartsekspert. Erik Tandberg ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11 på NRK i 1969. Foto: NTB Scanpix

Problemet med den skannede koden var at deler av den var uleselig. Derfor måtte den amerikanske teknologiforskeren grave dypt i ingeniørhjernen sin for å rekonstruere delene som ikke lot seg lese. Heldigvis dukket de uleselige sidene opp igjen på nytt - denne gangen med lesbar tekst.

Lagde Palm Centro-simulator

– Og det viste seg at jeg hadde klart å rekonstruere den ulesbare koden 100 prosent riktig, forteller han til den amerikanske nettavisen.

Det førte til at Burkey kunne bruke koden til å lage en simulering av Apollo 11-flysystemet som kjørte på Palm sin Centro-PDA-telefon. 

Neil Armstrong tok dette bildet da han var ute på sin første vandring på den hvite måneoverflaten. Bildet har i senere tid blir ikonisk, og er også heftig debattert av diverse konspirasjonsteoretikere.
Neil Armstrong tok dette bildet da han var ute på sin første vandring på den hvite måneoverflaten. Bildet har i senere tid blir ikonisk, og er også heftig debattert av diverse konspirasjonsteoretikere. Foto: NTB Scanpix

Tandberg blir derimot entusiastisk når digi.no spør ham om hva som var så viktig ved teknologiutviklingen i romepoken på 60-tallet.

– Dette var det første menneskelige skrittet man tok på en annen klode. Uansett om vi setter beina på andre himmellegemer igjen, vil månelandingen være den største begivenheten i menneskehetens historie. Alt skjedde så raskt etter at den første satellitten ble skutt opp i 1957. Vanskelighetsgraden på romferden og de teknologiske utfordringene som måtte løses var uante da Kennedy uttalte at vi skulle ha et menneske på månen innen utgangen av tiåret.

Koden debatteres

Gihub-koden som nå er tilgjengelig diskuteres flittig både i kodesamfunnet, og på Reddit.

Det er kanskje ikke så rart. For den er nemlig full av artige kommentarer fra MIT-programmerne.

En av kodesnuttene heter for eksempel «BURN_BABY_BURN--MASTER_IGNITION_ROUTINE», og åpningskommentaren forklarer hvorfor

Sånn åpner MIT-gutta denne kodesnutten.
Sånn åpner MIT-gutta denne kodesnutten. Foto: Skjermdump/Github

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)
Til toppen