Norsk filmbransje vil fjerne kopisperren

Norsk filmbransje vil gjøre som plateselskapet EMI, og fjerne kopisperren.

Mandag før påske opplyste plateselskapet EMI at hele deres musikkatalog skal selges uten kopisperre på iTunes, som er Apples musikkbutikk på nettet. Avgjørelsen vil også gjelde EMIs musikk som selges i andre nettbutikker.

Kulturminister Trond Giske er glad for avgjørelsen, og mener nå at alle plateselskaper bør fjerne kopisperren som skaper hindringer for avspilling av digital musikk.

    Les også:

Men nå er spørsmålet hva Trond Giske vil gjøre overfor offentlige aktører. Kulturdepartementets eget fagorgan på film, Norsk Filminsitutt, står blant annet bak Filmarkivet.no, som har fått mye pepper på grunn av bruken av Windows-basert DRM.

Høgskolen i Østfold, Norsk Filminstitutt og Norges Film har nå satt i gang et prosjekt for å vurdere bruken av åpne standarder.

Prosjektet heter Filmarkivet.no med åpne standarder.

- Løsningen må ikke være åpen kildekode, men vi krever åpne standarder som også er i samsvar med Regjeringens mål. Vi ser nå etter gode løsninger som kan brukes av alle, forteller utviklingsleder i Norsk Filminstitutt, Kenneth Korspad Langås til digi.no.

Innen året skal alt innhold fra Filmmarkivet være implementert og tilgjengelig på alle plattformer. Norsk Filminstitutt vil bruke det første halve året til å lete etter løsninger. Foreløpig har de laget sin egen løsning på en åpen kildeserver.

Daglig leder i Norges Film, Jan-Robert Jore, forteller til digi.no at resultatet fra pilotprosjektet vil bli presentert for produsenter og rettighetshavere til høsten.

- Men det kan bli en lang prosess for filmbransjen, selv om den er på gli, sier han til digi.no.

Mye av det som blir piratkopiert i filmbransjen, er ferskvare. De gamle klassikerne får ofte være i fred.

Det er likevel håp for at det kan skje noe i den norske filmbransjen til høsten, når resultatet fra Høgskolen i Østfold legges fram.

Jore er selv ansvarlig for mellom 40 og 50 egenproduserte dokumentarer og kortfilmer, hvorav fire - fem av dem er tilgjengelig i Filmarkivet. Han har personlig ingen betenkeligheter til at egne filmer kan tilbys ukryptert.

En kvart millioner filmer er blitt lastet ned fra Filmarkivet siden oktober 2004. Det antas at brukerpotensialet til alternative løsninger for Windows-alternativer kan være på rundt 10 prosent. Spørsmålet om hvorvidt filmbransjen vil benytte seg av åpne formater, avhenger av rettighetshaverne til den enkelte film og om hvordan de ønsker å beskytte sitt innhold.

- De erfaringer man gjør fra platebransjen vil bli fulgt med argusøyne, men det kan være en tung jobb i forhold til rettighetsavklaringer på internasjonal film, framholder Jore.

På norskproduserte filmer derimot, burde det være overkommelig å ta direkte kontakt med rettighetshaverne og diskutere om innholdet kan sendes uten kryptering og få satt pris på det, tror Jore.

Filmarkivet har i dag rundt 500 norske filmtitler.

Til toppen