PEPPOL-infrastrukturen bygger på et nettverk av aksesspunkter. Leverandør sender fakturaen til sitt aksesspunkt, som slår opp i en katalog (ELMA er den norske katalogen) for å hvilket aksesspunkt kjøperen bruker, og sender fakturaen til dette aksesspunktet. PEPPOL BIS er EUs fakturaformat. Det norske formatet EHF tilfredsstiller PEPPOL BIS, men inneholder tillegg som følge av særnorske regler. (Bilde: Difi)

Norsk friprog for elektronisk faktura

Oxalis fra SendRegning lar enhver bedrift bli aksesspunkt for EUs standardløsning.

Norge og EU-landene er i ferd med å bygge ut en infrastruktur for elektroniske faktura. Hensikten er å gjøre det mulig for bedrifter og private og organisasjoner å sende og motta elektroniske faktura – samt ordre, ordrebekreftelse, kreditnota, purringer, pakksedler og så videre – i et standard format.

Kjernen i infrastrukturen er såkalte aksesspunkter. En bedrift som vil gå over til elektronisk faktura må opprette et kundeforhold til et aksesspunkt. Dette aksesspunktet mottar alle elektroniske fakturaer bedriften sender, og som samler alle elektroniske fakturaer som er adressert til bedriften. Alle aksesspunkter plikter å oversende alle fakturaer til det aksesspunktet som adressaten er kunde hos.

Olav Kristiansen, prosjektleder elektronisk faktura i Difi (Direktorat for forvaltning og IKT), beskriver aksesspunktene som en serie med postkontorer, spesialisert på å håndtere elektroniske faktura etter den europeiske standarden PEPPOL («Pan-European Public Procurement Online») som Difi har ledet utviklingen av.

Før jul utlyste Difi en konkurranse for å utvikle programvare til slike aksesspunkter. Konkurransen ble vunnet av «Oxalis» fra en norsk aktør innen elektronisk faktura, SendRegning, som selv er aksesspunkt. I samsvar med forutsetningen for konkurransen distribueres Oxalis som åpen kildekode.

I tillegg til kildekoden, kan binærkode lastes ned fra Difis Oxalis-side på Github.com.

Her gis også installasjonsveiledning, samt en oversikt over hvilke andre moduler Oxalis er avhengig av, som Maven, Tomcat og Metro.

– Oxalis ble gjort allment tilgjengelig tidlig i år, sier Kristiansen til digi.no. – Programmet gjør det enkelt å bli et aksesspunkt. Det eneste man må gjøre er å laste ned koden, kjøre den og teste den.

Kristiansen mener det er viktig at Oxalis distribueres som åpen kildekode.

– Det spiller en stor rolle for utbredelsen, fordi det gjør det billigere for en tjenesteyter å bli et aksesspunkt. Det skal ikke være et stort IT-prosjekt å komme i gang som aksesspunkt. Vi håper på livlig konkurranse mellom aksesspunkter.

Oxalis har få konkurrenter: Det danske aksesspunktet Alfa1lab har egenutviklet kode tilgjengelig, det samme er tilfellet for en aktør i Østerrike.

Blant brukerne av Oxalis er EU-kommisjonen selv.

– Oxalis egner seg også for selskaper og organisasjoner som finner det hensiktsmessig å kople seg direkte til Peppol-nettverket.

Peppol-infrastrukturen anvender et fakturaformat kjent som Peppol BIS, for «business interoperability specification».

– Det norske formatet EHF («elektronisk handelsformat») er en tilpasning av Peppol BIS til norske regnskapsregler, sier Kristiansen. – En faktura i EHF-formatet tilfredsstiller EU-standarden. Norske bedrifter som legger om fakturasystemene sine i samsvar med EHF vil følgelig kunne bruke elektronisk faktura mot leverandører og kunder i Europa.

Det er følgelig avgjørende for utbredelsen av elektroniske fakturaer at også leverandører av ERP-løsninger stiller opp. På nettstedet Anskaffelser.no er det en oversikt over ERP-løsninger som kan både produsere og motta EHF-fakturaer. Her er de fleste kjente leverandørene, som Basware, Mamut, Microsoft, Unit4 Agresso, Visma med flere.

Oversikten over norske aksesspunkter viser 16 selskaper som er godkjent av Difi, og ytterligere 9 selskaper som er «under utvikling». Blant etablerte aksesspunkter er Nets, hvilket vil si at de fleste norske banker vil kunne formidle EHF-fakturaer.

– Difi har status som «Regional Myndighet» i dette systemet, forklarer Kristiansen. – Det innebærer at vi etablerer testene og kravene til avvikshåndtering, og godkjenner resultatet.

Selve fakturaformidlingen er en standardtjeneste som ikke innebærer annet enn at man kan motta en faktura, slå opp i en katalog og finne ut til hvilket aksesspunkt fakturaen skal sendes til. Konkurransene mellom aksesspunktene vil følgelig i stor grad dreie seg om pris og om tilleggstjenester. Listen over norske aksesspunkter bekrefter at de typisk leverer tilleggstjenester knyttet til økonomi og regnskap, som Basware, Evry og SendRegning. Unimicro og Visma er begge aksesspunkter under utvikling.

Merk: Fra 1. juli er det et krav om elektronisk fakturering til all offentlig virksomhet i Norge.

Merk også: I denne artikkelen er det konsekvent snakk om elektronisk faktura, for å markere skillet mellom elektroniske fakturaer mellom bedrifter og organisasjoner, og banktjenesten eFaktura som gjør det mulig for enkeltpersoner å motta elektronisk faktura gjennom sin nettbank. eFaktura er en varemerket tjeneste.

Til toppen