Thang Vo, gründer og daglig leder i Vonano, viser fram en flaske med grafénbasert blekk og en strømførende brikke hvor det svarte er grafénbasert blekk og det vite er substrat. (Bilde: Harald Brombach)

Norsk gründer først i Europa

Grafénbasert blekk kan erstatte sølv.

HORTEN (digi.no):Interessen for karbonmaterialet grafén er stor i forskningsmiljøer over hele verden. Men i Norge har det virket som om interessen fra forskerhold har vært laber.

Nå tyder alt på at dette er en sannhet med store modifikasjoner.

I september i år kom trondheimselskapet CrayoNao ut av smygemodusen og fortalte at selskapet har utviklet og patentert en metode for å produsere det som kalles for III-V-halvledere på et substrat av grafén.

Nå har også det nyoppstartede Horten-selskapet Vonano oppnådd et gjennombrudd med et grafénbasert material. Selskapets gründer, Thang Vo, har utviklet det han kaller for grafénbasert blekk eller coating.

Blekket ser ut som vanlig, sort blekk og det kan skrives ut med en blekkskriver på blant annet papir og plast. Men fordi grafén har spesielt gode, elektriske egenskaper, er det ikke bokstaver og illustrasjoner som skal skrives ut, men elektroniske kretser.

– RF-antenner, batterier og smart elektronikk kan rulles ut ved hjelp av en hurtig og energisparende prosess, forteller Vo.

I dag så brukes gjerne sølv for å gjøre det samme. Men sølv er en begrenset ressurs hvor prisen stadig øker. Dessuten kreves det betydelig varme for å skrive ut sølvbasert coating.

– Grafénblekket kan skrives ut med ved romtemperatur, noe som sparer energi. Det herder det veldig raskt og koster 10 ganger mindre enn prisen for sølv, sier Vo.

Han mener Vonano er først i Europa med å lykkes med å utvikle grafén-basert blekk. Han nevner at blant annet det ved Nokias forskningsavdeling i London som jobber med utvikling av beslektede løsning, uten at de har lykkes til nå.

– Vi har et lite forsprang til å være med på teknologirevolusjonen, mener Vo.

Noe av årsaken til at grafén i liten grad er tilgjengelig i kommersielle produkter i dag, er utfordringene knyttet til produksjonen av materialet som kun består av ett lag med karbonatomer. Det beskrives ofte som et todimensjonalt materiale.

Vo heller grafénblekk på et papirark. Ved siden av ligger et testeksemplar som hvor grafénblekket allerede er trykket på et hvitt substrat.
Vo heller grafénblekk på et papirark. Ved siden av ligger et testeksemplar som hvor grafénblekket allerede er trykket på et hvitt substrat. Bilde: Harald Brombach

Vonanos grafénbaserte blekk omgår disse utfordringene ved å bruke flere sjikt av grafén som overlapper hverandre.

– Dette gir høyere motstand, men er ekstremt mye enklere å fremstille, forteller Vo.

Gründeren vil ikke fortelle hva selve blekket består av, men beskriver det som grafén blandet med kjemikalier.

Vo er utdannet sivilingeniør ved NTNU i Trondheim innen fagfeltet materialteknologi. Han har også studert entreprenørskap og ledelse ved Boston University School of Management. Vo etablerte selskapet mens han bodde i Trondheim, men har trukket sørover for å ta del i den dynamiske utviklingen av mikro/nano-miljøet i Horten-området, som han beskriver som ledende i landet.

Nå holder Vonano til i Forskningsparken ved Høgskolen i Vestfold. Selskapet har et tett partnerskap med høyskolens Institutt for Mikro- og Nanosystemteknologi (IMST). Forskningsparken ble nylig åpnet av næringsminister Trond Giske, og omgivelsene kan ifølge Vo tilby både infrastruktur og kompetanse i verdensklasse.

– Dette gir meg mye energi til å jobbe, der vi er omgitt av dyktige fagfolk i stedet for å måtte jakte på kompetansen, sier Vo. IMST har blitt engasjert til å gjøre ulike forskning- og utviklingsoppgaver.

Thang Vo demonstrerer at grafénblekket leder strøm.
Thang Vo demonstrerer at grafénblekket leder strøm. Bilde: Harald Brombach
Nils Høivik er instituttleder for Institute for Microsystems Technology ved Høgskolen i Vestfold.
Nils Høivik er instituttleder for Institute for Microsystems Technology ved Høgskolen i Vestfold. Bilde: Harald Brombach

Instituttleder Nils Høivik, som deltok også under intervjuet med digi.no, forteller at noe av fordelen med å samle flere oppstartsbedrifter og forskere innen for et slikt miljø, er at de kan søke om midler sammen.

– Det er også inspirerende for studentene å se at det vokser og gror, og prosjektene gir muligheter for studentoppgaver, sier Høivik til digi.no.

Hos IMST finnes studenter på både bachelor-, master- og stipendiat-nivå, som er lokalisert i det samme bygget. I bygget er det blant annet renrom-fasiliteter og flere laboratorier for blant annet kjemi og bioteknologi.

Vonano har blant annet fått midler fra VRI Vestfold (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon), som støtter unge gründere for å videreutvikle det kompetansebaserte næringslivet i Vestfold.

Fra renrommet i Forskningsparken ved Høgskolen i Vestfold. Fargen stammer fra vindusglasset det ble fotografert gjennom.
Fra renrommet i Forskningsparken ved Høgskolen i Vestfold. Fargen stammer fra vindusglasset det ble fotografert gjennom. Bilde: Harald Brombach

Vo forteller at neste steg for selskapet vil være å styrke partnerskap med nasjonale og internasjonale bedrifter som kan være interessert i teknologien. Men Vonano ønsker også å komme i kontakt med investorer.

– Det er krevende å komme fra oppstart til vekst. Behovet er derfor investorer med kompetanse og intelligent nettverk, sier Vo, som forøvrig også er president i Silicon Vikings Oslo Chapter, en organisasjon som knytter forbindelser mellom teknologibedrifter i Norden og teknologimiljøene i Silicon Valey.

    Les også:

Til toppen