Norge gjør det tilsynelatende godt i EU-kommisjonens ferske rapport om landenes digitale modenhet. – Likevel er det ingen grunn til å slå oss på brystet, mener både Abelia og IKT-Norge.

Digital Economy and Society Index

Norsk IT-sølv til jubel og ettertanke

Alt er ikke som det burde være, trass smigrende resultat i EUs rapport.

Med litt godvilje kan det hevdes at Norge er det nest mest digitaliserte landet i Europa, kun slått av Danmark.

Norge rykker opp fra en femteplass til sølv i Europa i den nye EU-rapporten Digital Economy and Society Index, Desi, som ble lagt fram i forrige uke.

Samlet sett jubler bransjeorganisasjonen IKT-Norge over resultatene. Men rapporten viser også en del mindre positive indikatorer.

– Vi jubler over tallene. Samtidig er det viktig at vi bruker resultatene som motivasjon til å komme videre. Det er litt avhengig av øynene som ser. Særlig innen offentlig sektor er det ganske mangelfulle indikatorer. EU-kommisjonen har for eksempel ikke målt toveis kommunikasjons på tvers av sektorer, slik FN har gjort tidligere. Der scoret Norge mye dårligere, medgir sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge overfor digi.no.

Ikke overraskende er Norden ledende i undersøkelsen, mens land som Hellas, Romania og Bulgaria gjennomgående scorer dårligst. Bak vår smigrende pallplassering er det likevel flere funn, som ikke er like positive.

La oss først slå fast at det er utfordende å tolke undersøkelsen. Den er basert på en sammensatt indeks, med en rekke ulike kriterier fordelt på fem hovedpunkter:

Det første er Connectivity med et vektet snitt av infrastruktur og kvalitet på denne, herunder utbredelse av fast og mobilt bredbånd, ytelse og kostnad. Innbyggernes kompetanse og evne til å ta i bruk de digitale hjelpemidlene under punktet Human Capital. Deretter følger nettbruk (Use of Internet) med underdimensjoner for innhold, kommunikasjon og transaksjoner. Punktet Integration of Digital Technology måler digitalisering av bedrifter og e-handel, mens det siste punktet Digital Public Services tar for seg hvor flinke offentlig sektor er med henholdsvis e-forvaltning og e-helse.

Alle punktene og underpunktene er vektet på ulike måter. Her kan du selv justere vektingen i en interaktiv løsning og få helt andre resultater. Dermed er det ikke gitt hvem som faktisk er best.

Håkon Haugli
Norge har ikke råd til å døse av, selvtilfredse og fornøyde, sier Håkon Haugli i Abelia. Bilde: Heidi Widerøe
Håkon Haugli, leder av Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, konkluderer slik i en blogg:

– Norge ligger helt i toppen av Europa på privatpersoners bruk av nettet. Vi har god infrastruktur, men scorer midt på treet på en del offentlige tjenester. Uansett hvilken av greiene vi sitter på: Å døse av i selvtilfredshet har vi verken tid eller råd til, skriver Haugli.

Offentlige tjenester

Flere regjeringer i Norge har i tur og orden satset på digitalisering av offentlig sektor. De rødgrønne plukket opp stafettpinnen og sendte den videre til dagens regjering, som også viderefører den såkalte digitale agenda. På dette området er det få, om noen, partipolitiske uenigheter å spore.

Slik satsing gjør Norge naturligvis ikke i et vakuum. Andre land investerer også i elektroniske selvbetjeningsløsninger for innbyggere og IT-tjenester med håp om å effektivere, lage bedre tjenester og spare penger.

– På offentlige digitale tjenester ligger vi nå bare svakt over snittet av de beste landene. Norge må se seg slått av både Estland, Danmark, Finland og Nederland. Ser en nærmere på indikatorene finner vi at det er befolkningens egen etterspørsel etter offentlige digitale tjenester som trekker oss opp, skriver IKT-Norge i en analyse.

Dette er en svakhet ved Desi-rapporten. At innbyggerne er sultne på løsninger de ikke nødvendigvis får, er altså med på å sukre plasseringen som Europas angivelig nest mest digitaliserte land.

Abelia-sjefen gjør seg følgende betraktning:

– Vi er ikke lenger europaledende på digitale offentlige løsninger for næringslivet, Altinn og våre tidlige suksesser til tross. Riktignok er løsningene ganske brukervennlige, selv om vi slås av andre også der, men på mobil er de ikke, skriver Håkon Haugli.

– Norge bør være på topp

Litt jubel, men også med flere forbehold. IKT-Norges Roger Schjerva.
Hovedbildet som tegnes i undersøkelsen, ifølge Roger Schjerva, er at nordmenn er gode på bruk av internett, vi er ivrige brukere, har basiskunnskap, næringsliv og offentlig sektor henger med, mens digitaliseringstakten i offentlig sektor er mer bekymringsverdig.

– Vi ligger ikke særlig høyere enn snittet på det området. I tillegg vet vi at hvis målingen hadde vært like bred som FNs rapport ville vi scoret mye dårligere. Vi ser også at bedriftene henger etter på en del områder. Næringslivets investeringer i systemer for å dele informasjon internt og bruk av RFID/sporingsteknologi har gått tilbake. Vi investerer for lite i digitale løsninger, mener IKT-Norges sjeføkonom.

Derfor er det ifølge ham ingen grunn til å slå seg på brystet.

– Norge scorer relativt høyt totalt, men det bør vi også gjøre fordi vi har høyt lønnsnivå. Da må vi være effektive. Vi må faktisk knive om å være helt i topp fordi vi har de høyeste lønningsnivåene i verden, sier Schjerva.

Advarer mot sovepute

Innen tilgang til høyhastighetsnett for husholdningene får Norge 80 prosent dekning. Det er omtrent midt på det europeiske treet og nok til en 15. plass.

Norge scorer dårlig på flere indikatorer: Andel hjem med kablet bredbånd, pris på abonnementene, samt andel studenter innen teknologi- og realfag.

Både IKT-Norge og Abelia har latt seg inspirere av Fred-Arne Ødegaard ved den norske EU-delegasjonen i Brussel i sine analyser av Desi-rapporten. Ifølge Haugli peker Ødegaard i et nyhetsbrev på at toppplasseringer i slike indekser lett kan bli soveputer.

– Det har han helt rett i, og det er kanskje den største risikoen for Norge akkurat nå. Dersom vi slår oss til ro med at vi er «veldig digitale» overser vi viktige deler av undersøkelsene og risikerer å bli hengende etter. Norge har verken tid eller råd til å å døse av, selvtilfredse og fornøyde, skriver Abelia-lederen.

Til toppen