I tillegg fikk distribusjonskonkurrenten UPC Norge denne uken beskjed om et liknende forbudsvarsel fra Statens Medieforvaltning når det gjaldt videreformidling av porno i disse filmkanalene.
Bakgrunnen for denne inngripen i folks TV-titting er distribusjon av hardporno som i enkelte tilfeller er straffbar ifølge norsk lov.
Statens Medieforvaltning skriver i en pressemelding at Statens filmtilsyn ved flere anledninger i år har kunnet fastslå at disse kanalene sender straffbar porno, som altså TV-seerne ved enkle tastetrykk kan få tilgang til.
Da digi.no intervjuet Medieforvaltningen i november 2000, uttalte myndighetsorganet at det ikke hadde til hensikt å gripe inn overfor satellittdistributørene ViaSat og Canal Digital med samme problemstilling. På den tiden var de i ferd med å starte innføringen av digitale TV-dekodere for fullt i Norge.
Les sakene fra den gang:
Medieforvaltningen slår i torsdagens pressemelding kontant fast at dette har oppstått som følge av innføringen av digital teknologi på TV. Myndighetsorganet kaller filmkanalene for svenske, selv om Canal+-kanalene (til sammen fire; Blå, Gul, Basic og Zap) i realiteten er franskeide. Canal+ sender imidlertid til norske seere fra Stockholm.
- De svenske kringkasterne legger en sladd på de pornofilmene de anser som straffbare i Norge. Sladden er imidlertid linket til den norske underteksten, og norske seere er ikke dummere enn at de skifter til svensk tekst på menyen og får tilgang til hele filmen, sier avdelingsdirektør Lars Winsvold i pressemeldingen. I tillegg er det mulig å benytte også andre funksjoner på fjernkontrollen for å "lure" sladden.
Mykporno har imidlertid avdelingsdirektøren ingen problemer med.
- Vi har verken anledning eller ønske om å stanse mykporno. Mykpornofilemene som tidvis sendes på ulike kanaler vil norske abonnenter fremdeles ha tilgang på, sier han.
Winsvold hevder forvaltningen lenge har vært i kontakt med franskmennene i Canal+ Television for å få dem til å gjøre tekniske tiltak som stopper mulighetene til å fjerne sladden i de digitale kabelnettene.
- Så langt har ikke selskapet vært villig til å innføre slike tiltak. Det bestrider mot myndighetenes forbudsvarsel. Når alternativet i ytterste konsekvens er å nedlegge forbud mot videresending av hele kanalen, antar vi det fortsatt kan finnes frivillige løsninger. Dette tror vi til sjuende og sist bare er et kostnadsspørsmål for kringkasterne, mener direktøren som har gitt kabelselskapene og kringkasterne fram til 6. janaur for å komme med tilsvar på varselet.
Etter det, kommer nye runder med EØS-organet ESA og svenske myndigheter før et eventuelt endelig forbudsvedtak kan fattes et stykke ut på nyåret.
