GLOBALE AMBISJONER: Kei Grieg Toyomasu er markedsdirektør i norske Easybring, som i dag lansereres som en nettjeneste for det store utlandet.

Norsk oppstart ut i verden

– Drømmen er å skape algoritmer på Google-nivå.

Eksemplene på norske IT-selskaper, som lykkes med å hente store mengder kapital for å satse globalt er ikke veldig mange.

Easybring fra Oslo er blant unntakene, og følgelig en oppstart digi.no har fulgt tett de siste to årene.

Ideen er å tilby en sosial haikesentral, der hvem som helst kan plukke med seg varer på vei fra A til B. Har du plass i bilen, sykkelen eller i veska under en tog- eller flytur, kan du fungere som fraktetjeneste for alt mulig rart. I konkurranse med mer etablerte aktører som postvesenet.

Etter å ha passert 20.000 registrerte norske brukere er tiden nå kommet for internasjonal lansering. Uten videre vekst ligger de an til 20.000 forsendelser i år, men det er vanskelig å spå hva den videre veksten blir nå, medgir selskapet.

– Ambisjonen er jo mye høyere enn slike tall, forteller markedsdirektør Kei Grieg Toyomasu til digi.no.

Men fraktetjeneste? Hva i huleste har det med IT og oppmerksomhet i digi.no å gjøre?

– Vi driver stort sett bare med ren utvikling. Det vi prøver å få til er lokasjonsbasert prediksjon (forutsigelse). Vi skal kunne forutsi hvor du er til enhver tid, hvor du beveger deg og hva (hvilke pakker) som skal samme vei. Algortimene vi drømmer om å lage er på Google-nivå, sier Toyomasu.

Store ord. Men han er den første til å innrømme de nok har kommet rimelig kort på den ferden, men de har iallefall begynt.

– Vi begynner å få veldig mye data og tester ut stadig nye flater. Både i dashbordet på elbilen Tesla, på mobil med native apper, på web og så videre for å være en plattformnøytral tjenete. Sentralt er hele tiden å gjette hvor folk skal. Er det fredag og du ruller ut på E18 er det 90 prosent sjanse for at du skal til feriestedet ditt. Da kan du tjene på å ta med deg en pakke på veien.

Algoritmene som skal pønske ut hvem og hva som skal hvor på mest mulig hensiktsmessig måte blir utviklet av noen smarteringer de har ansatt i Tyskland, og et miljø de har bygget opp som nå teller tre-fire årsverk.

– Vi fant noen som er veldig dyktige på geolokasjon, flåtestyringstjenester og så videre, forteller Toyomasu om den tyske avdelingen.

Ifølge ham har Easybring samlet klart å hente inn 3,5 millioner euro - 28,5 millioner kroner i risikokapital fra en rekke ulike investorer, blant annet tilhørende Sveits, Sverige og Brasil.

Gjør som Finn.no

Easybring så dagens lys i 2010 og satset i starten på at brukerne skulle betale et lite gebyr for å sende pakkene sine med frivillige Easybring-sjåfører. Slik er det ikke lenger.

– Vi gjorde en del feil i starten. Nå har vi fjernet provisjonene og går i stedet for en freemium-tjeneste. Det betyr at det skal være gratis å bruke oss, men du kan kjøpe tilleggstjenester.

På sikt ønsker Easybring å leve av disse tilleggstjenestene, som kan omfatte spesielle forsikringsordninger, ulike former for transaksjoner, promotering og andre funksjoner.

– Vi har store globale ambisjoner og tror at de som klarer å lykkes er de som velger å gå gratis. Derfor har vi gjort det nå med en gang, sier Kei Grieg Toyomasu.

Markedsdirektøren trekker parallellen til Finn.no som nylig gjorde sin rubrikktjeneste Torget gratis etter samme modell. Freemium er et ord sammensatt av free og premium i betydningen både gratis og ekstratjeneste.

Ifølge ham er det i første omgang Europa de sikter inn. De har etablert seg med ansatte i Tyskland, Sveits, Hellas i tillegg til hovedkontoret i Norge. – Vi er mer blitt et globalt selskap, men regner oss som et norsk selskap som retter oss mot den store verden.

– Hvor mye penger tjener dere?

– Vi har fjernet gebyret vårt, og ser at vi begynte å vokse mye raskere som en freemiumtjeneste. Vi skal ha brukerveksten først, så kommer pengene senere, sier Toyomasu.

Uløst navnekrangel

Easybring har en navnestrid gående på to fronter. Både Posten Norge, eier av varemerket Bring, og EasyGroup (EasyJet-eier) hevder selskapets navn utgjør et brudd på deres rettigheter. Ingen av disse kampene er over.

– Det har vært en endeløs sak, sukker markedsdirektøren. – Vi vant første runde mot Posten i Patentstyret. Så fikk de medhold hos klagenemden, og det har bare gått videre og videre. Det pågår fortsatt, men er advokatmat, sier Kei Grieg Toyomasu som ikke lar det legge noen demper på planene om å erobre verden.

    Les også:

Til toppen