Da Trend Micros mest berømte internasjonalt reisende i IT-sikkerhet, David Perry, besøkte Norge tidligere denne måneden, var det naturlig å trekke inn i samtalen de to debattene som for tiden trekker hovedskillene innen norsk personvern: EU-direktivet om lagring av trafikkdata for elektronisk kommunikasjon, og publiseringen av skattelistene på Internett.
I debatten om datalagringsdirektivet står personvernet opp mot den offentlige sikkerhet: Den ene siden framhever privatlivets fred og lovverkets garantier mot overvåking. Den andre framhever behovet for rask og effektiv etterforskning av terror og kriminalitet.
I debatten om skattelistene står personvernet opp mot kravet til innsyn i offentlig informasjon. I denne debatten er det personvernerne som trekker inn sikkerhetshensyn, siden informasjon fra skattelistene kan kjapt og enkelt samkjøres med annen offentlig tilgjengelig informasjon, og komme kriminell virksomhet til nytte.
_logo.svg.png){kind=logo}
Personvern, sikkerhet og innsyn er positive verdier. Dette bidrar til å gjøre frontene mer eller mindre uforsonlige. Trangen til å hevde absolutter gir seg utslag i retoriske overdrivelser, gjerne krydret med saklig inkonsekvens. EU-parlamentet er forferdet over direktivet som krever lagring av trafikkdata, men vedtar selv gladelig at også søkedata må lagres. Norges justisminister Knut Storberget hevder at tilgang trafikkdata er vilkåret for politiets tilhørighet i den digitale tidsalder, for så å bannlyse enhver tanke om at også søkedata kan bidra til å spore opp skurker og nagle dem til deres ugjerninger.
For David Perry kunne slike diskusjoner like vært ført på månen av grønne menn fra Mars.
– Dette er helt uforståelig for meg, og jeg stiller meg undrende, sier Perry etter min korte oppsummering om de steile norske frontene.
– Det virker som man nærer større frykt for myndighetene og ens egen regjering enn for private bedrifter og kriminell virksomhet. Har dere virkelig så liten tillit til deres egne myndigheter?
Perry anbefaler å lese bøkene til den amerikanske futuristen Alvin Toffler, ikke bare den banebrytende Future Shock fra 1970, men også oppfølgerne The Third Wave fra 1980 og Powershift: Knowledge, Wealth and Violence at the Edge of the 21st Century fra 1990. (Disse bøkene ble rost av høyreorienterte Newt Gingrich på 1990-tallet. David Perry tilhører en annen fløy i amerikansk politikk, og erklærer åpent sin støtte til den radikale demokraten Jerry Brown, mannen som igjen prøver å bli guvernør i delstaten California i høstens valg, med republikanernes Meg Whitman, tidligere toppsjef i eBay, som motkandidat.)
– Det vi må se i øynene i vår tid, er at den private sfæren er ødelagt av teknologien. Alt som er lagt ut på web får evig liv. Ingen som bruker en datamaskin kan forvente seg et privatliv. Det er ikke bare alle transaksjonene som registreres når vi søker eller bruker offentlige og private tjenester. Vi legger ut masse helt frivillig på sosiale tjenester. Det er som Bruce Schneier sier: «Vi lever i en verden uten hemmeligheter.»
Perry peker på at to av tre skilsmissesaker i USA trekker inn materiale fra Facebook som bevis. Facebook er den viktigste kilden til å dokumentere den kommende eksens dårligste egenskaper.
– Prøv å google «facebook divorce evidence», så vil du se.
På 0,24 sekunder får jeg 1,71 millioner treff.
– Jeg er ikke bekymret over myndighetenes innsyn i mitt privatliv. Derimot er jeg bekymret over organisert kriminalitet. Som berømthet innen IT-sikkerhet er jeg et kjent mål. Derfor tar jeg mine forholdsregler. Blant annet bruker jeg aldri kredittkort på nettet.
Perry mener flere års oppbevaring av trafikkdata er ikke noe å bekymre seg over. Han synes EUs øvre grense på to år virker noe søkt.
– I USA oppbevarer operatørene slike data i årevis, fordi de ikke ønsker å utsette seg for søksmål. Det er lovreglene for juridisk ansvar som avgjør hvor lenge bedrifter oppbevarer gammel informasjon. Ingen ønsker å betale for datalagring lenger enn nødvendig. Men slik det er i dag, kan jeg kontakte min teleoperatør og få utskrift av trafikkdata i hvert fall fem år tilbake i tid.
Perry mener at den offentlige debatten om privatliv og personvern, i både Europa og USA, er preget av at folk ikke skjønner hvilken verden de faktisk lever i.
– Vi lever i det tjueførste århundret, men vi tviholder på verdiene til det tjuende.
Skattelister lagt ut på Internett gjør Perry nærmest vantro.
– Hva folk betaler av skatt er ikke offentlig informasjon i USA. Det gjør at allmennheten ikke er klar over de enorme skillene i lønn og inntekt. I store konsern er det enorm ulikhet. Avanserer du ett trinn i hierarkiet, kan du mangedoble lønnen. Folk vet ikke det. Å gjøre skatt- og inntektsdata offentlig tilgjengelig ville vært uhørt. Å publisere noe slikt på Internett ville utløst et omfattende opprør.
Første gang jeg traff David Perry, i 2005, var han opptatt av at Internett ga åpent spillerom for småbedrifter, selv om det var visse negative trekk i helhetsbildet. I dag mener han at de negative trekkene har tatt overhånd.
– Det foregår en monopolisering på nettet. «Big business» har lært seg å kapre kundegrunnlaget til de små. Små bedrifter opplever Internett som et stadig mer fiendtlig miljø. De er på vikende front, like uavvendelig som vanlige folks privatliv. Før kunne man bruke Internett til å etablere seg i små nisjer. Nå tar de store over. De bruker ny teknologi til å kartlegge alt og til å kapre alle treff i de store søketjenestene. Et lite selskap som kommer på kant med for eksempel Google, kan bare glemme ethvert håp om bærekraftig drift.
Les også:
- [07.07.2010] Avviser lagring av nettsøk
- [17.09.2007] Sikkerhetsekspert spår e-posten død
- [27.11.2006] Smartmobiler svært egnet til virus-spredning
- [23.09.2005] Kriminell adware utrydder e-butikker
