Norsk reklamebransje vil kuppe digital-marked i Skandinavia

Gjennom selskapet SyncroMedia prøver norsk reklamebransje å skaffe seg kontrollen over digital overføring av annonsemateriell. Selskapet har valgt et høyhastighetsnett fra Telenor-eide Zeta Media, og sammen vil de erobre markedet i Skandinavia.

Reklamemakerne vil ikke lenger begrense seg til å drive med det kreative kommunikasjonsarbeid. Nå satser de også på å generere inntekter fra forsendelsen av reklamemateriell mellom ulike parter. Ut med budbiler og sneglepost; inn med digital overføring over et høyhastighetsnett fra Telenor med enhetlig programvare utviklet av et selskap som er et heleid reklame-foretak.

SyncroMedia er et selskap som er eid av 22 norske reklamebyråer i Norge, inkludert de 15 største målt etter omsetning. I over halvannet år har de prøvd å få på plass en infrastruktur som vil gjøre det lettere for både medier, annonsører, medieformidlere og reklamebyråer å overføre annonsemateriell og tilhørende rekvisisjoner.

Nå ser det endelig ut som om Syncro Media har greid å stable på beina det de lenge har snakket om. Det er inngått en avtale om pilotdrift med Zeta Media AS, et selskap som er 50 prosent eid av Telenor Bedrift og 50 prosent eid av Intra Media, et nettselskap der blant annet Telenor Venture og Norsk Vekst er på eiersiden.

Zeta Media er oppstått som et resultat av flere tidligere prosjekt i Telenor, blant annet Media Nettverk.

Zeta Media har et IP-basert nettverk og er interessert i å knytte til seg aktører i grafisk bransje og mediebransjen. I løpet av perioden fra april til juni foregår det et pilotprosjekt, der blant andre reklamebyrået Ogilvy & Mather er involvert, for å teste SyncroMedias tekniske løsning over høyhastighetsnettet.

Ifølge administrerende direktør Jan Erik Dietrichson i SyncroMedia skal det etableres et ekstranett for aktuelle aktører i juni under adressen SyncroMedia.net. De høye ambisjonene er å sikre at "kvalitetssikret ferdigmateriell sendes avis og andre medier innen deadline", som det står i en pressemelding fra de to aktørene.

Gjennom reklamebyråenes portefølje skal det sørges for trafikk på ekstranettet.

Ifølge Dietrichson har reklamemakerne større ambisjoner enn kun gamlelandet. Med mange internasjonale reklamebyråer på eiersiden, med kontorer både i Norge, Sverige og Danmark, er Skandinavia et naturlig mål. Ifølge administrerende direktør Ove Fredheim i Zeta Media etableres det nå også et selskap i Sverige parallelt som skal selge produktet Zeta MediaNet.

I nabolandet vårt eksisterer det allerede et slikt opplegg med digital annonseoverføring utført via ISDN.

Og Dietrichson sier at de er i kontakt med danske reklamebyråer om et samarbeid. I Danmark har avisen laget sitt eget digitale system, mens reklamebransjen har sagt nei.

I Norge ser vi noe av den samme konflikten. Også norske aviser, gjennom Norske Avisers Landsforening (NAL) har laget sitt eget system for denne annonsehåndteringen. Og de har vært tidligere ute med sitt prosjekt NADA (Norske Avisers Digitale Annonseoverføringssystem).

Ifølge både NADA og SyncroMedia har det i lengre tid vært kommunikasjon på IT-siden som blant annet har ført til en felles rapport. Der utrykkes det optimisme når det gjelder samordning av de to systemene, selv om det ligger noen faktiske hindringer i veien.

Men det som på overflaten ser ut som en drakamp om to ulike digitale systemer, er egentlig et mer overordnet og næringspolitisk spørsmål om hvem som skal kontrollere inntektsstrømmen. Alle aktørene, det vil si reklamebyråer, medier, og medieformidlere, vil sikre seg plassen på den digitale motorveien for ikke å bli kjørt i grøfta.

Spesielt er det blitt spådd døden for medieformidlere i en digital hverdag. Dermed har da også medieformidlerne begynt å posisjonere seg i større grad innen medierådgivning og plassering.

En sak er hvilke aktører som vil betale for investeringen i et slikt datanettverk. En helt annen sak er hvordan det nåværende systemet med medieprovisjoner og rabatter vil endre seg når det digitale nettverket er oppe og går.

Til toppen