Norsk "relevansteknologi" gjør nettet mer informativt

Det norske selskapet Opoint vokser på egenutviklet "relevansteknologi". Tre departementer bruker den til å finne aktuell og relevant kvalitetsinformasjon på Internett.

Opoint AS ble stiftet i 1996 med støtte fra SND, og het Viewpoint fram til forrige måned. Det siste året har det vokst fra tre til 18 ansatte og gjennomgått gründerbedriftenes typiske lederskifte: Per Einar Arnstad er blitt utviklingssjef, mens tidligere Sysdeco-sjef Sven Freberg er blitt administrerende direktør. Og så er Orkla Media kommet solid inn på eiersiden.
Freberg og markedssjef Svein Anders Aarsbog forteller at bedriften nå er organisert med både en produksjonsavdeling og en utviklingsavdeling. Utviklingsavdelingen sørger for å videreutvikle den grunnleggende teknologien med det offisielle navnet "Opoint Relevance Technology", mens produksjonsavdelingen bruker den til å tilrettelegge tjenester for kunder. Blant brukerne er tre departementer - Landbruk, Forsvar og Arbeid og administrasjon - og aktører innen finans og nyhetsformidling.

- Teknologien kan brukes til å sile ut kvalitetsinformasjon fra Internett etter en rekke kriterier, forteller Freberg. - Hittil har vi fokusert mest på nyheter. Vi gir kundene redskap som gjør at de raskt og effektivt kan hente aktuell og relevant informasjon fra nettet, og unngå problemet med overlast av informasjon.

Mens tradisjonelle søkemotorer prøver å favne om så mye av Internett som mulig, begrenser Opoint seg til de nettstedene eller seksjoner av nettsteder som man kan stole på for å levere kvalitetsinformasjon innenfor kundens avgrensede interessefelt. Disse overvåkes kontinuerlig, og nye dokumenter blir fortløpende fanget opp av Opoint. Det betyr at de konverteres til XML-format og indekseres. I tillegg til indeksen oppbevarer Opoint-databasen overskrift og ingress til alle artikler.

- Hittil er godt over 4.000 seksjoner og nettsteder merket som kilder til kvalitetsinformasjon, forteller Aarsbog. - Arkivet vårt omfatter to millioner artikler. Siden fokus hos dagens kunder gjerne er nyheter, går ikke materialet mer enn noen uker tilbake i tid. Det er ikke snakk om noe historisk arkiv. Vi har arbeidet med tjenester der det fokuseres på andre ting enn nyheter, for eksempel innen arbeidsformidling. Det er ikke teknologien som begrenser oss til nyheter, men kundenes prioriteringer og vår egen maskinkapasitet.

Kunden får hovedsakelig tilgang til Opoints databaser gjennom et snedig system med svært nyanserte og skreddersydde filtre, bygget opp blant annet på grunnlag av nevrale nettverk. Der kundens behov ikke lar seg fange opp av slike filtre, tilbys et system der man kan definere egne søk i arkivet, enten direkte, eller fordelt på ulike grovere filtrerte temaer.

- Vi bygget opp et system for å følge med alt som hadde med forliset av ubåten "Kursk", sier Freberg. - Mens andre søketjenester blandet sammen informasjon om ubåten, byen Kursk og det historiske slaget ved Kursk, holdt vår tjeneste seg strengt til temaet. Det er relevansteknologiens store fordel.

Freberg og Aarsbog oppfatter relevansteknologien som en del av kunnskapsteknologien, blant annet fordi det er så konsentrert om elektroniske dokumenter på Internett og ikke tar mål av seg til å følge med i "hvem som vet hva" slik for eksempel Lotus' kunnskapstjener gjør.

De føler heller ikke at de overlapper tjenestene til Autonomy, som er mer innrettet på å følge med i interne dokumenter og databaser.

- Det er helheten av selekterte kundespesifikke kilder, gode filtre, egenutviklet søkemotor og vennlige men kraftige grensesnitt på brukersiden som er vår styrke, understreker Freberg. - Hvis du bruker mye tid hver dag på å lete opp relevant informasjon på web, vil du sannsynligvis kunne spare mye ved å ty til våre tjenester.

Opoint unngår bevisst å bruke ordet "portal", men nevner at de kan sette opp løsninger der man kan formidle skreddersydde nyhetslenker til avdelinger og individer gjennom et intranett. Ellers får du tilgang til Opoints tjenester ved å gå til selskapets nettsted, oppgi brukernavn og passord, og forholde deg til grensesnittet du og selskapet er blitt enige om.

Tjenestene selges på abonnementsbasis med fast pris per måned for minst et halvår om gangen. Som prisantydning nevner Aarsbog at tilgang til fem lister kan koste 999 kroner per måned.

Til toppen