Norsk-Svensk fredsslutning om satellitt-frekvenser

Det tok sju år før norske og svenske telemyndigheter kunne signere en avtale som regulerer frekvensbruken knyttet til de to nordiske satellittposisjonene, én grad vest og fem grader øst. Årsak; knallhard konkurranse i det nordiske satellittmarkedet.

Avtalen som nå er signert kommer sju år etter at Telenor tok i bruk én grad vest i geostasjonær bane som posisjon for sin da nyinnkjøpte satellitt, Marco Polo 1, som senere ble døpt til Thor 1. Da var fem grader øst allerede avsatt som den nordiske satellittposisjonen for det som nordiske industriministre ønsket å bygge opp som et slagkraftig alternativ til de europeiske selskapene Astra og Eutelsat for distribusjon av kringkasting til Norden.

Nordiska Satellittaktiebolaget (NSAB) ble etablert som det nordiske selskapet som skulle bygge og drive satellittene på posisjonen, men interessen for samarbeidet kjølnet raskt.

I 1992, da Rupert Murdoch solgte ut sine to Marco Polo-satellitter, kjøpte Telenor og NSAB hver sin, og siden har de to selskapene ligget i hard konkurranse om de nordiske satellittkundene.

Avtalen som er inngått nå gir Telenor rettigheter til å etablere en egen bakkestasjon i Sverige. Det betyr også at Telenor er villig til midlertidig å gi fra seg de fem frekvensene selskapet disponerte på den gamle nordiske posisjonen i fem grader øst, ettersom selskapet har fått egne frekvenser på én grad vest som følge av frekvenskonferansen i Geneve i 1997.

Siden det ikke har eksistert en avtale mellom Telenor og NSAB har det stadig eksistert en fare for at Telenors satellitter skulle kunne forstyrre NSABs og vice versa.

Systemingeniør i Telenor Satellite Services, Per Hovstad, sier til digi.no at slike forstyrrelser så langt ikke har forekommet, selv om mulighetene har vært til stede så lenge de to satellitt-eierne ikke var kommet fram til en avtale.

- Frekvensavtaler er helt vanlig mellom nasjoner, og Norge har slike avtaler med varierende viktighetsgrad med mellom 20 og 30 nasjoner. Men ikke med Sverige.

Hovstad bekrefter at de nye samtalene kom i stand i 1997, samtidig med at Telenor fikk sine egne frekvenser på én grad vest.

- Det har vært kontakt mellom partene siden 1992, men det var først i 1997 vi startet det siste initiativet som nå har ført til en avtale.

Han karakteriserer det som tilfeldig at fusjonen mellom Telenor og Telia kom samtidig.

- Det er jeg som har jobbet med dette i Telenor Satellite Services. Jeg fikk som mange andre vite om fusjonen mellom Telenor og Telia via Aftenposten. Vi som jobber med koordineringsarbeidet er uansett opptatt av enighet. Så lenge vi bruker kreftene på å slåss, er det større muligheter for at det kommer andre utenfra og tar markedsandeler fra deg.

Direktør i Post- og teletilsynet, Roald Ekholdt, sier til digi.no at det fra svensk side eksisterte en frykt for interferens i enkelte tilfeller, mens en fra norsk side mente at dette ikke var noe problem.

- Det som er viktig med avtalen er at partene har kommet til enighet. Denne avtalen legger også til rette for at det kan inngås fremtidige avtaler innenfor satellittområdet, sier Ekholdt.

Dette er Post og teletilsynets melding om avtalen om frekvenskoordinering:

"

Post- och Telestyrelsens direktør, G. Billinger, og Post- og teletilsynets direktør, R. Ekholdt, skrev 22.2.1999 under en avtale om frekvenskoordinering for satellittområdet.

Rymdbolaget i Sverige og Telenor har operert kringkastingssatellitter siden 1992-93 i henholdsvis 5 grader østlig og 1 grad vestlig baneposisjon. Disse satellitter har mer eller mindre hatt overlappende dekningsområde. Fordi det har vært en mulighet for interferens mellom signalene fra satellittene i henhold til den Internasjonale Teleunions prosedyrer, samtidig som kommersielle forhold har hatt en viss betydning, har man tidligere ikke klart å komme til enighet. Etter en ny gjennomgang av spørsmålet har man nå lykkes i å oppnå enighet om en koordineringsavtale.

Denne avtalen muliggjør nye avtaler om satellitter i de samme og andre baneposisjoner, og den er dermed et postivt utgangspunkt også for fremtidige koordineringsavtaler mellom Sverige og Norge.

"

Til toppen