Samarbeidsavtalen mellom GRI Nordisk Språkteknologi (NST) og Lernout & Hauspie (L&H) ble kunngjort på språkteknologikonferansen i Oslo i forrige uke. Avtalen gjelder utvikling for fire nordiske språk, norsk, dansk, svensk og finsk. Administrerende direktør Arne Gilbakken i NST sier til digi.no at dette ikke utelukker for eksempel islandsk.
Løsningene man skal arbeide med gjelder tekst til tale, talegjenkjenning, diktat og maskinoversettelse. Anvendelsene skal i første omgang konsentreres om helse, hjelpemidler til handikappede, trådløs kommunikasjon, offshore og sjøfart.
Som ledd i satsingen på nordiske språk etablerer L&H og NST et fellestiltak kalt Voss International Language Technologies AS (VILT).
- VILT er et utviklingsselskap som skal arbeide for L&H, sier Gilbakken. - Det er et av flere lokale selskaper som arbeider for L&H rundt omkring i verden. Oppgaven til NST er å utvikle applikasjoner basert på L&Hs teknologi.
L&H lanserte for noen måneder siden et program for å trekke et tjuetalls språk med i utviklingen av moderne språkteknologi, blant dem slaviske språk, farsi (persisk) og bahasa (snakkes i Indonesia og Malaysia).
VILT vil søke å trekke inn investorer innen både privat og offentlig sektor. Gilbakken har ingen kommentar til det at utkastet til neste års statsbudsjett erkjenner betydningen av språkteknologi på norsk, uten å foreslå noen konkret bevilgning.
- Det vil koste et to sifret millionbeløp å utvikle et system der du ikke bare kan diktere rett til en PC, men også gjøre PC-en fullstendig stemmestyrt.
Gilbakken mener at systemet må selv skjønne når du dikterer og når du redigerer, fordi du må kunne forholde deg til en PC som til en sekretær. Setningen "... og det er mitt siste ord. Uthev siste." må oppfattes slik at teksten gjengis korrekt til "og det er mitt siste ord". Når diktatet er slutt skal maskinen også kunne lese opp det den har skrevet, og la deg redigere teksten uten å bruke mus eller tastatur, bare stemmen. Dette er innholdet i begrepet naturlig språkprosessering ("natural language processing").
- Språkteknologi er påkrevd dersom norsk språk skal overleve. Uten egnet språkteknologi vil norsk vare borte fra forretningslivet innen ti år, og borte fra all vanlig datakommunikasjon innen 25 år, understreker Gilbakken til slutt.
