Uansett hvilke partier som sitter i regjering til enhver tid, så kommer det samme løftet til næringslivet: De skal forenkle skjemaveldet hos det offentlige som bedriftene må gjennom for å forholde seg til lover og regler. Det står høyt oppe på listen over problemer som bedriftene støter på, og privatpersoner sliter med det samme i sin interaksjon med offentlige myndigheter.
Problemet er at det er lettere sagt enn gjort å løse opp i det som mange karakteriseres som et skjema-helvete. Opplagt nok ligger svaret på problemet i IT-baserte skjemaer som bedriften eller privatpersonen kan fylle ut selv, men det er ikke bare å lage en elektronisk kopi av et papirbasert skjema.
Det er i seg selv ikke vanskelig å lage en nettbasert utgave av et papirskjema. En hvilken som helst webutvikler kan lage et slikt skjema på noen minutter. Utfordringen ligger i å få det underliggende systemet til å fungere optimalt for brukeren - personen som fyller ut skjemaet.
- Utgangspunktet vårt er ikke papir, utgangspunktet vårt er teknologi, sier Frode Peder Ettesvoll, administrerende direktør i More.
På Skøyen har det lille norske IT-selskapet More sitt kontor. De jobber med å forenkle og forbedre nettbaserte skjemaer. På kundelisten står både private og offentlige virksomheter.
More lager kun nettbaserte skjemaløsninger, og de ligner ikke på papirskjemaer. Isteden bygges skjemaene opp som logiske veivisere. Innebygd i disse veviserne ligger automatiske oppslag mot etablerte registre og en rekke regler som sørger for at skjemaene blir korrekt utfylt.
Ettesvoll demonstrerer systemet for digi.no ved å lage et eksempelskjema der brukeren blir bedt om å fylle ut en rekke opplysninger om sin bedrift. Det inneholder typiske punkter som organisasjonsnummer og kontaktinformasjon, samt et par felter der det legges opp en rekke betingelser i form av regler.
Etter å ha brukt ett til to minutter på å lage skjemaet, går vi inn som en bruker for å fylle det ut. Vi begynner med å skrive inn organisasjonsnummeret, og da slår systemet automatisk opp i Brønnøysundsregisteret, for å hente ut kontaktinformasjonen. Dermed slipper vi å fylle ut de feltene. Så fyller vi ut feltene som har betingelser. Vi gjør våre valg, og dermed vises bare de feltene som er aktuelle for oss og systemet sørger for at vi fyller det ut korrekt i henhold til kravene.
- Vi har vært borti et eksempel der et felt hadde hele 17 betingelser, sier Ettesvoll.
Et eksempel på et skjemaer som mange bedrifter sliter med, er skjemaene som må fylles ut for å få skjenkebevilgning. Det er tilsammen fem skjemaer som må fylles ut, og det er gjerne flere felt som må fylles ut flere ganger. Det er et av mange skjemaer som More jobber med å gjøre noe med hos kommunene de har på kundelisten sin.
Løsningen til More ser ikke spesielt pen ut for de som fyller ut skjemaene. For en sluttbruker er det ved første øyekast lite som skiller seg ut i forhold til skjemaer fra nettbaserte spørreundersøkelser og lignende systemer. Det som skiller Mores løsninger fra andre systemer er at de fra bunnen av er designet for å fungere optimalt for avanserte datainnsamlingsbehov.
- Det går vannvittig kjapt å fylle ut et skjema som er designet riktig, men så fort noe er galt tar det lang tid, sier Ettesvoll.
Dette kan det være vanskelig å oppdage med papirskjemaer, men det er relativt lett med nettbaserte skjemaer. More har en funksjon i sitt system som annonymt måler hvordan brukerne bruker skjemaet. Dermed kan de se statistikk på hvor lang tid brukerne bruker på forskjellige felt, og hvor de eventuelt klikker mange ganger. Det gjør det enklere å oppdage eventuelle problemer med skjemaet, slik at det kan forbedres.
- Til og med Adobe har utgangspunkt i papir, det er en av grunnene til at de sliter i dag, og med Microsofts Infopath er det akkurat det samme, sier Ettesvoll.
- Forretningsprosessen din endrer seg når du går fra papir til web, sier Ettesvoll.
More er fortsatt et relativt lite selskap med bare 14 ansatte etter å ha holdt på siden 2002, men Ettesvoll tror på et stort potensiale i tiden fremover. I tillegg til det opplagte behovet i offentlig sektor, ser de for seg gode muligheter i bank- og forsikringssektorene.
