Norsk Tipping risikerer å bli sist i Europa på pengespill

Flere hundre millioner kroner som skulle gått til idrett og kultur vil renne ut av landet hvis ikke politikerne endrer lovene. Det hevder Norsk Tipping, som er lei av å ikke kunne konkurrere på pengespill over åpne nett.

Tipping og andre pengespill over nettet er en stor business. De største selskapene i verden håver inn milliarder i omsetning, og kan gi hele 90 prosent i gevinst tilbake til spillerne. Dette er en utvikling som skremmer Norsk Tipping.

Selskapet har monopol på en del spill i Norge, blant annet Oddsen og Lotto. Hvert år omsetter Norsk Tipping én milliard kroner på Oddsen, og totalt betales det ut 2,5 milliarder kroner av overskuddet til idrett, forskning og kultur.

Men Norsk Tipping har ikke lov til å levere spillene sine via det åpne internettet.

Som digitoday.no tidligere i dag har rapportert vil en eventuell lovendring bli diskutert i Stortinget først senhøstes 2002. Loven vil etter alle solemerker ikke være på plass før innen 2003.

- Dette er alt for seint. Da blir vi det siste landet i Europa som leverer denne type tjenester over nettet, sier Informasjonssjef ved Norsk Tipping, Tore E. Tangen, til digitoday.no.

- Slik lovene er per i dag får vi ikke konkurrere i det hele tatt med de utenlandske selskapene. Dermed renner det flere hundre millioner kroner ut av landet hvert år, noe som ellers kunne gått til idrett, kultur og forskning, sier Tangen til digitoday.no.

Norsk Tipping regner med at det i år vil forsvinne 400 millioner kroner ut av landet til utenlandsk-baserte spillselskap på nettet. Det norsk-eide, men britisk-baserte selskapet Playoff, estimerer at de hvert år vil omsette for 200 millioner kroner. De har mellom 3. - og 4.000 aktive spillere i Norge.

- De private aktørene kan betale ut 90 prosent av omsetningen som gevinster. Men for oss, som skal betale til en rekke gode formål i året, kan bare betale ut 65 prosent, sier Tangen som mener at Norsk Tipping er sjanseløse om de ikke får lov til å drive på nettet tidligere enn i 2003.

- Hvis vi ikke greier å konkurrere med de utenlandske aktørene, sier det seg selv at vi ikke kan betale ut så mye til kultur, idrett og forskning. Det betyr at de 2,5 milliardene vi betaler ut årlig, vil måtte skaffes fra andre steder - det vil si fra statskassen- noe som igjen betyr økte skatter og avgifter. Det er det ingen politikere som er villig til å godta, sier Tangen til digitoday.no.

Til toppen