Personer som har vært utsatt for voldtekt eller andre overgrep, eller som i kraft av sin stilling kan frykte for livet, kan ha behov for å leve på hemmelig adresse.
Myndighetene omtaler dette som sperret adresse, og innvilgelse krever dokumentasjon på fare for skade på liv, legeme og helse. I folkeregisterets retningslinjer fremgår det at ikke-dokumenterbare påstander om trusler ikke er nok.
Det finnes ulike grader av hvor hemmelig adressen skal være. Den høyeste graderingen kalles «strengt fortrolig». Etter gjeldende retningslinjer er denne graderingen kun aktuell dersom saken gjelder drapstrusler eller legemsbeskadigelse.
En slik gradering gjør at adressen til vedkommende ikke havner i folkeregisterets database.
digi.no avdekker nå at en mye brukt nettjeneste likevel avslører en rekke personers bopel eller arbeidsadresse, som har nettopp en slik klassifisering.
Dette er alvorlig fordi disse personene per definisjon har grunn til å frykte for eget liv og helse hvis deres oppholdssted blir offentlig kjent.
Ved sammenkobling av data fra ulike datakilder kan det skapes ny informasjon, som får økt verdi. Dette er særlig kjent i næringslivet, der rapporter eller tjenester som kobler data eller ser dem i nye sammenhenger kan være kostbare, men også svært nyttige.
Oppslagstjenesten Visma Bizweb er en slik tjeneste, som leverer forretningsinformasjon om og for næringslivet. Tjenesten er lukket, men hvem som helst kan kjøpe seg tilgang.
Totalt er 850.000 selskaper registrert i deres database, og opplysningene stammer hovedsaklig fra offentlige registre, som foretaksregisteret i Brønnøysund.
Det er ved søk etter hemmelig adresser i denne tjenesten mulig å finne frem koblinger som ikke burde vært gjort tilgjengelig. Totalt er det her mulig å hente frem 79 personer med hemmelig, såkalt «strengt fortrolig» adresse.
Sammen med listen får man vite personenes verv eller rolle i en bedrift. Mange er styremedlem i et borettslag eller sameie, og det er navnene på disse som avslører hvor dem bor.
digi.no kjenner til at dette har ligget tilgjengelig i løsningen i minst et halvt år, kanskje lengre.
Trolig vet ikke personene selv at adressen på denne måten avsløres. Samtidig er nok de færreste klar over at styreverv i blant annet borettslag er søkbare i slike tjenester.
- Problemstillingen er ny for meg. Det vi gjør er å koble informasjon som vi får fra våre leverandører og presenterer den i et grensesnitt, sier administrerende direktør Bjørn Ingier i Visma Software til digi.no.
- Er denne koblingen mellom navn og rolle problematisk?
- Når man er styremedlem i et borettslag er man på en måte en offentlig person. Da har man ansvaret for å skrive under dokumenter og er en person som må kunne forventes å bli kontaktet av andre i visse situasjoner, sier Ingier.
Heller ikke Datatilsynet kjenner til problemstillingen, men sier til digi.no at det er naturlig for dem å undersøke dette nærmere.
- Personer som lever i en vanskelig situasjon og kanskje av den grunn må ha hemmelig adresse, vil veldig fort få en bi-effekt av det offentliges vilje til å gjøre informasjon tilgjengelig, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen.
På individnivå kan det ifølge Aanensen ytterligere hemme vedkommendes livskvalitet, fordi de nærmest hindres fra å delta i normale samfunnsinstitusjoner, som det å være styremedlem i et borettslag.
- Her er man sannsynligvis i en situasjon hvor de har fått tilgang til informasjon som er offentlig, og så har de satt sammen raffinerte sammenstillinger og søk. Det skaper problemer som tilretteleggerne nok ikke har sett rekkevidden av.
Aanensen tør ikke konkludere på kort varsel, men opplever saken som viktig. Han sier det vil være aktuelt for Datatilsynet å se nærmere på problemstillingen, og at han vil forhøre seg med kolleger om dette.
Visma Bizweb ble i intervju med både kommunikasjonsdirektør Aase Settevik og administrerende direktør Bjørn Ingier gjort oppmerksom på problemstillingen torsdag i forrige uke. Når digi.no undersøker mandag denne uken er sikkerhetssvikten i løsningen fortsatt ikke fjernet.
