Norske bedrifter går glipp av store inntekter på grunn av patentslurv

Børskometene Fast, Opticom og gigantene Microsoft og IBM gjør det, men norske it-bedrifter sikrer seg ikke rettigheter på sine ideer. Dermed går de trolig glipp av store summer.

Norske it og telekommunikasjons-selskaper er svært dårlige til å sikre seg patenter på sine rettigheter, viser ferske tall digi.no har fått fra Patentstyret. digi.no avslørte tidligere i uken at det lille Kristiansand-selskapet Bellboy International i 1993 søkte og fikk senere i innvilget et patent på handel over Internett og telefon.
Les også:


Men få bedrifter er så forutseende som Bellboy, viser det seg. Seksjonssjef Olav Åsen i Patentstyret forteller til digi.no at norske bedrifter og privatpersoner fra og med 1995 til og med 1998 bare søkte om 150 patenter som omhandlet data og telekommunikasjon.

Dette til tross for at disse bransjene er i rivende utvikling og kan gjøre små selskaper som har en god ide til børskometer og internasjonale kometer.

Enda verre blir bildet når Åsen forteller at det bare utstedes patenter på en av fire søknader. Hvor mange patenter som er blitt tildelt norske søkere de siste årene inne data og telekommunikasjon har ikke Patentstyret oversikt over. Men med en godkjenningsprosent på 25 blir tallet fattige 37 patenter i årene 1995 til 1998.

Trolig er disse patentene kapret av en liten gruppe bedrifter, blant annet de to børskometene Opticom og Fast. Bare disse to selskapene har fått innvilget 15 patenter de siste årene og har ytterligere 33 søknader inne til behandling.

- Patenter er både viktige for å sikre sine egne rettigheter og å blokkere konkurrenter som ønsker å lansere lignende produkter, sier Stein Onsrud, administrerende direktør i Opticom.

- Norske selskaper er alt for dårlige til å søke på patenter sammenlignet med næringslivet i andre land. Vi har nå satt i gang en fylkesvis informasjonskampanje for å få de små bedriftene til å forstå hvor viktig det er, forteller Tove Berg, informasjonssjef i Patentstyret.

Berg tror mye av årsakene ligger i at 97 prosent av alle norske bedrifter har under 20 ansatte.

- De store selskapene har egne patentavdelinger, mens de små har ikke forstått behovet, mener Berg.

Mangelen på patenter snyter trolig norsk næringsliv for store lisensinntekter, for i utlandet og USA har patentrettigheter blitt en gullgruve. De store it-bedriftene kappes om å søke patenter på ideer og teknikk, selv om de ikke håndhever alle.

Internasjonalt er IBM forskningkonge og har en svært aktiv holdning til patenter. I fjor brukte "Store Blå" hele 43 milliarder kroner på forskning, noe som gir resultater. Selskapet fikk innvilget 2658 patenter, som gir IBM den internasjonal førsteplass i patentkappløpet - for sjette år på rad.

Det kan nemlig lønne seg å krangle om oppfinnelser og patenter. For eksempel måtte Microsoft krype til korset og betale Inprise (gamle Borland) en milliard kroner for å avslutte en strid fra midten av 80-tallet. Borland var tidlig ute med regnearket Quattro og databasen Paradox, noe som gav dem over 100 patenter som Microsoft benyttet i sin Office-pakke.

Til toppen