Norske bedrifter mestrer ikke innovasjon

Vi ligger langt bak våre nordiske naboer, og nå må vi ta grep. Devoteam daVinci har tre forslag til tiltak.

Rådgiverne Truls Unholt, Kathrine Kværnæs og Christoffer Hernæs i Devoteam daVinci tar i denne kronikken for seg norske bedrifters forhold til innovasjon. Det står dårlig til på dette området, og Devoteam daVinci har tre forslag til tiltak.

Her følger kronikken i sin helhet:

Norske bedrifter mestrer ikke innovasjon

I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen ”Innovasjon 2010”, en storstilt satsning som skulle gjøre Norge bedre på innovasjon og nyskapning. I dag, fire år etter, har norsk næringsliv sakket akterut og er på bunn i Norden når det gjelder å tenke nytt og innovativt.

”Økt innovasjon er en forutsetning for å klare de utfordringene landet vårt møter fremover. Skal vi sikre verdiskaping og opprettholde vårt velferdsnivå, må vi samarbeide om dette – fra Lindesnes til Nordkapp.”

Slik lanserte daværende nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen ”Innovasjon 2010” i 2004. Regjeringen fulgte opp med å øke bevilgningene til forskning og utvikling med 650 millioner kroner. Også Stoltenberg-regjeringen har økt bevilgningene. Men hva har skjedd?

På bunn i Norden

Vi er langt bak våre nordiske naboer Nylig offentliggjorde EU-organet European Innovation Scoreboard en analyse av innovasjonsevnen til en rekke europeiske land. Dette er trist lesing, som står i sterk kontrast til regjeringens ambisjoner. Norge faller fire plasser ned på listen fra i fjor. Fra å ligge på en 11. plass i 2001, ligger vi i dag på en 20. plass. Vi er langt bak våre nordiske naboer, som rangeres blant verdens beste innovatører.

Resultatene er alarmerende for norske politikere, bedriftsledere og andre som er opptatt av å skape et næringsgrunnlag for fremtiden. Norske bedrifter taper i den globale konkurransen.

Må endre holdninger

Selv om staten kan gjøre forbedringer i virkemiddelapparatet, har bedriftene selv en stor del av ansvaret for at Norge mislykkes. Utfordringen for norske bedriftsledere er ikke bare de ytre rammebetingelsene, men egne holdninger, kunnskap og kreativitet. For å kunne konkurrere i fremtidens markeder må norske bedrifter bli flinkere til å tenke nytt.

Mange, både i Norge og resten av den vestlige verden, ser gjerne at produksjonen foregår i et lavkostland, men tar det for gitt at det kreative arbeidet foregår her hjemme. Det er jo her kompetansen og de kreative medarbeiderne sitter, ikke sant? Men dette er en myte.

Utviklingslandene er ikke interessert i å gjøre grovarbeidet for vestlige bedrifter i all fremtid. Utviklingslandene er ikke interessert i å gjøre grovarbeidet for vestlige bedrifter i all fremtid. Mange ser dette som en mulighet til å komme tettere på produksjonen, for deretter å ta over det kreative arbeidet på sikt. De er allerede godt i gang. Eksempler er de indiske IKT-leverandørene Tata, Wipro og Infosys, som begynte med enkel programmering som underleverandører til vestlige bedrifter. Etterhvert har de bygget seg opp til å bli fullverdige konkurrenter til sine tidligere oppdragsgivere.

Hvordan kan så norske bedriftsledere hente inn forspranget til bedrifter i Europa og resten av verden? Vi har forslag til tre konkrete tiltak.

Mer enn produktutvikling

Innovasjon er mer enn produktutvikling. Det er endringer i forretningsmodellen som gir de store effektene. Råd én er å tenke nytt i forhold til bedriftens forretningsmodell. For innovasjon er mer enn produktutvikling. Det er endringer i forretningsmodellen som gir de store effektene.

Et eksempel er kaffebarkjeden Starbucks. De forsto tidlig at det er lite penger å tjene på kaffe, men store penger å tjene på å være et møtested tilpasset moderne menneskers behov. Starbucks er et sted venner samles for en prat, et sted for et lunsjmøte eller et sted å sitte i fred å ro for å studere. Selve produktet, kaffe og kaker, er det samme som andre kaffebarer selger. Men Starbucks tilbyr noe mer, som gjør at totalopplevelsen av produktet skiller seg fra konkurrentene.

Råd nummer to er at norske bedriftsledere må bli flinkere til å lytte til medarbeidere, kunder og partnere med gode idéer. Vi tenker vi spesielt på medarbeidere og partnere som sitter utenfor hovedkontoret, kanskje ved et lokalkontor i en annen verdensdel. For i et internasjonalt konsern kan man ikke regne med at alle de gode idèene kommer fra ledelsen eller FoU-avdelingen, spesielt ikke når alle andre sitter tettere på markedet og kundenes behov. Google er et eksempel på en bedrift som har uttalt at de ikke lenger jobber innenfor et lukket innovasjonssystem, men i et åpent innovasjonsøkosystem der kunder og partnere oppfordres til å involvere seg i Google’s innovasjonsarbeid gjennom hele verdikjeden.

Vårt tredje råd er å bli bedre kjent med globale markeder og konkurrenter. I praksis kan det innebære å ansette sosiologer, sosialantropologer, personer med politisk erfaring eller med tilknytning til de landene hvor bedriften vil satse. Et alternativ er å søke bistand hos fagmiljøer med spisskompetanse på andre kulturer og politiske systemer.

Norske eZ Systems, som tilbyr programvare for å lage internettsider, er et eksempel på noen som tenker nytt. Produktet deres kan lastes ned gratis fra nettet som åpen programvare. Resultatet er at enkeltstående programmerere og partnere over hele verden er med på å utvikle produktet videre. eZ Systems sparer produktutviklingskostnader, samtidig som de fungerer som en effektiv distribusjonskanal. eZ Systems tjener penger ved å tilby tilleggstjenester til en stadig voksende gruppe partnere og internasjonale brukere.

Må ta grep

Vi kan ikke skyve ansvaret for at norsk næringsliv sakker akterut over på regjeringen, eller klage over for lite penger til forskning og utvikling. Det er to år igjen av ”Innovasjon 2010”. Vi kan ikke skyve ansvaret for at norsk næringsliv sakker akterut over på regjeringen, eller klage over for lite penger til forskning og utvikling. Norsk næringsliv må selv ta ansvaret for sin egen fremtid. Vi må tørre å tenke nytt og lære av suksesshistorier fra næringslivet i andre land. Skal vi kunne måle oss med våre nordiske naboer når det gjelder innovasjon, må norsk næringsliv ta et tydeligere grep for å tilpasse seg det globale markedet, og de nye rammebetingelser som følger av dette.

    Les også:

Til toppen