Norske surfere vet ikke hvor de er

30.000 norske nettbrukere hevder de har besøkt den ikke-eksisterende "Internettavisen.no" i en undersøkelse digi.no har gjort.

Den norske Internett-bransjen arbeider i halvmørket uten å vite hva brukerne gjør. Dette skyldes av målingene for hva de norske Internett-brukerne gjør har store hull. En fersk undersøkelse digi.no har gjennomført bekrefter dette til fulle.

Undersøkelsen viser at brukerne husker svært dårlig og faktisk hevder de leser ikke-eksisterende nettaviser.

I USA får bransjen servert statistikk som er skapt med tusenvis av målebokser montert på PC-er både hjemme og på kontoret. Dermed blir tallene fra MediaMetrix og Nielsen//NetRatings langt mer nøyaktige.

Spørreundersøkelsen, utført av Norsk Statistikk AS på oppdrag fra digi.no, kartlegger besøkstallene til et utvalg av norske aviser på Internett. 1.000 mennesker ble intervjuet over telefon og etter litt tall-krønsjing ble nettoutvalget smalnet ned til de tyngste nettbrukerne, i alt 488 personer. Svarene fra undersøkelsen stemmer godt overens med nettmålingene til Gallup når det gjelder de kjente norske nettavisene.

Ikke uventet kom VG ut på topp; 48 prosent av de Internett-tilkoblede i utvalget mente de hadde vært innom avisens nettsider i løpet av den kartlagte uken.

Mye mer interessant er det at hele to prosent, noe som tilsvarer rundt 30.000 personer av den totale mengden faste nettbrukere i Norge, hevdet å ha vært innom den ikke-eksisterende 'Internettavisen', og ganske mange mente også de hadde avlagt den like ikke-eksisterende 'WAPavisen' ett eller flere besøk.

Den ikke-eksisterende 'WAPavisen' hadde faktisk flere brukere enn ett av de norske WAP-nettstedene som faktisk eksisterer.

Hverken internettavisen.no eller internettavisen.com finnes, mens wapavisen.no og wapavisen.com gir deg en blank side med teksten "er under oppbygging".

Til sammenlikning hadde IT- og telekommunikasjons-publikasjonen IT-avisen fire prosent av de spurte som lesere.

digi.no la også inn en sjekk til: Ni prosent av nettbrukerne fortalte at de leste Dagens Næringsliv på nettet, men dn.no var det bare fire prosent som kunne huske å ha vært innom, til tross for at det dreier seg om samme nettsted.

Daglig leder John Lauring Pedersen i Norsk Statistikk synes ikke tallene er oppsiktsvekkende.

- Jeg vil understreke at dette dreier seg om spekulasjoner fra min side, men jeg vil tro det dreier seg om både navneforvirring (Internettavisen / Nettavisen red. anm.) og det at de gamle fortsatt er eldst i varemerkesammenheng, også på nettet, sier han til digi.no.

Lauring Pedersen mener folks forvirringsnivå er ganske stort når det kommer til Internett.

- Det er en gjennomgripende sannhet innenfor markedsundersøkelser at en viss prosent av de spurte svarer i hytt og pine, at de ikke vet helt hva de svarer på. Med det utvalget som foreligger i denne undersøkelsen opererer man med en feilmargin på mellom 2,6 og 6,4 prosent.

Han sier fenomenet er kjent innenfor all metodisk samfunnsvitenskap, fordi denne forskningsgrenen hverken er, eller hevder å være, eksakt.

- I samfunnsforskning setter man aldri to streker under et svar, understreker John Lauring Pedersen til digi.no.

Til toppen