Så lenge det er båndbredde nok til alle, slippes all trafikk gjennom etter behov, og det er ingen problemer. Men nye tjenester som tale over IP og videokonferanser vil raskt gjøre båndbredde til en begrenset ressurs. Innen en bedrift kan man oppleve situasjoner der responstiden på kritiske applikasjoner blir altfor høy, fordi for mye båndbredde kapres av mer trivielle formål som intranett-streif eller utskrift. På tilbydersiden ønsker man å tilby tjenester med garantier for tilgjengelighet og pålitelighet, for eksempel virtuelle private nett over Internett med en garantert minsteytelse.
- Målet med det vi kaller intelligente nett, er å få til et system med kontrollert og dynamisk tildeling av båndbredde, sier Johnny Hermanssen i Nortel, fra avdelingen tidligere kjent som Bay Networks.
- Brikkene som kreves, begynner å bli spesifisert, og de første er allerede nedfelt i noen produkter.
Problemstillingen er kjent som tjenestekvalitet (quality of service). Hermanssen deler den i to hovedområder. På den ene siden må IP-pakkene utstyres med merkelapper som forteller hvilken prioritet de skal ha gjennom nettverket. På den andre siden må det finnes verktøy som oversetter de forretningshensyn som prioriteringene er et uttrykk for, til merkelappene på pakkene som en melding deles opp i. Disse verktøyene må også sørge for at rutere og svitjser i nettverket retter seg etter disse forretningshensyn. Hermanssen kaller disse verktøyene for iverksettende mekanismer.
- IEEE har definert en utvidet Ethernet-ramme der man kan merke pakker med åtte prioritetsverdier. Nyere utstyr som leser denne rammen, kan bruke disse verdiene til å avgjøre hvordan pakkene skal videresendes. For eksempel kan den høyeste verdien alltid videresendes, og den laveste avvises, mens de øvrige verdiene tildeles bestemte andeler av den tilgjengelige båndbredden.
Denne nye silingsmekanismen er laget slik at den kan innføres gradvis i et nett. Blant produktene som støtter den, er Nortels rutende svitsj Accelar 700. Hermanssen mener det er et poeng å legge det silende utstyret så nær klientene som mulig.
Hvert silende apparat i nettet må styres slik at prioriteringsverdiene anvendes hensiktsmessig.
- Det betyr at det må skapes et sett med regler som binder forretningsmessige mål til bruken av ressursene i nettverket. Eksempler på regler er hva en bruker har lov til å gjøre, hvor mange videokonferanser som kan gå samtidig, at SAP-trafikk alltid skal slippes gjennom, og at utskrifter bare tillates etter beste evne. Reglene må lages, og de må konverteres til enkle kommandoer og innstillinger som rutere og svitsjer kan rette seg etter. Reglene må distribueres, og det må lages opplegg for tilbakemeldinger til brukerne. Hvis regelen er at bare fire videokonferanser kan kjøres samtidig, må brukeren få tilbakemelding på hvorfor vedkommendes femte videokonferanse ikke kan tillates. Ordningen må holde seg orientert om tilstanden i nettet, og sjekke at reglene blir fulgt og at oppførselen svarer til det man ønsker.
Dette krever en egen regeltjener (policy server) som sørger for at ulike typer enheter får kommandoer på det språket de skjønner. Slik vil blant annet utstyr fra ulike leverandører som Cisco og Nortel kunne brukes i samme intelligente nett, selv om de har forskjellige løsninger på de teknologiske utfordringene.
Hermanssen ser for seg at ulike Internett-tilbydere vil etablere ordninger seg i mellom som kan gjøre det mulig å nytte disse mulighetene i differensierte tjenestetilbud. Det vil kreve forhandlinger om ulike ordninger ved hvert grensesnitt mellom to tilbydere.
