Schmidt karakteriserte Java som språket til elektronisk handel, og at nye Java-plattformer og applikasjoner vil etter hvert dominere datamiljøet. Han understreket samtidig at tekniske stridsspørsmål ville løses uavhengig av søksmålene mellom Sun og Microsoft - men at det er helt avgjørende å hindre Microsoft fra å flise opp programmeringsgrensesnittene til Java.
Schmidt siterte disse tallene:
- 1,1 millioner Java-utviklingskit (JDK - Java development kit) er lastet ned
- det finnes allerede 450.000 Java-applikasjoner
- det vil finnes 700.000 Java-applikasjoner i løpet av 1998
- 400.000 nettsteder bruker Java
- 87 prosent av all Java-utvikling rettes mot klienter
_logo.svg.png){kind=logo}
Den virkelige utviklingen, ifølge Schmidt, vil komme når Java for alvor anvendes på tjeneren. Schmidt gjentok at han satser sitt selskaps framtid på Java, nettopp for å lage tjenerbaserte applikasjoner. Novell tar sikte på å skrive om flesteparten av tjenestene sine i Java, for å tilby et fullkomment plattformuavhengig men enhetlig nettverksmiljø.
Sentralt i Novells strategi er grensesnittet Java Naming and Directory Interface som det utvikler i samarbeid med JavaSoft, Netscape, IBM og Hewlett-Packard.
Schmidt ser for seg at Java kan bidra til å gjøre det rimeligere å bruke eksisterende PC-er, og at en overgang til tynne klienter vil skje svært gradvis.
