NRK får ikke sende direkte TV-bilder over Internett

NRK har flere ganger søkt IOC om tillatelse til å sende fjernsynsbilder direkte på Internett. NRK har fått avslag hver gang fordi kringkastingsrettighetene knytter seg til hvert enkelt land. Dagens regler er ikke tilpasset ny teknologi på tvers av landegrensene.

NRK Interaktiv vil gjerne sende direkte fjernsynsbilder fra OL på Internett. NRK har søkt flere ganger og fått avslag hver gang. I dag tildeler International Olympic Committee (IOC) kringkastingsrettigheter til de enkelte land hvert år.

I reglene til IOC står det at video på Internett ikke er en del av kringkastingsrettighetene, derfor er det foreløpig ikke tillatt å sende direkte fjernsynsbilder på Internett.

Dersom det er mulig å avgrense mottakerne av TV-signalene til innen landets grenser, er det mulig at IOC tillater direkte tv-overføring på nettet. NRK opplyser at de er i forhandlinger med IOC om denne muligheten.

- Vi vet hvordan vi skal avgrense Internett-tilgangen til innenfor landets grenser, og forhandler med IOC om å bli enige om dette. I dag er det ikke lov til å sende direkte på Internett de offisielle bildene fra Nagano-OL. Vi har i dag på vårt OL-nettsted klipp fra NRKs egne opptak og radiosendinger. Etter OL vil det ligge over 200 timer med OL-sendinger på nettet hos oss, sier redaksjonssjef Rolf Brandrud i NRK Interaktiv til digi.no.

Han forteller at pågangen for å legge fjernsynsbilder ut på nettet har vært stor, blant annet fra nordmenn i utlandet.

Gisle Hannemyr, stipendiat ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, forteller at det er mulig å begrense antall brukere på nettsider.

- Man kan for eksempel begrense tilgangen til sider ved å kun tillate brukere som kobler seg opp fra ".no"-domenet. Serveren kan da være satt opp slik at den kun besvarer forespørsler som stammer fra maskiner i ".no"-domenet. Det kan bli et problem for eksempel for store selskap som Norsk Hydro. Deres adresse er ikke ".no", men ".com". Man vil derfor i utgangspunktet utelukke brukere fra denne bedriften, sier Hannemyr.

- Andre bedrifter, som for eksempel Kværner, er registrert under ".no" og kan godt ha maskiner under "kvaerner.no" fysisk plassert utenfor Norges grenser. Man vil da kunne unngå regelen om å begrense sendingene innen et lands grenser, sier Hannemyr. Alternativt kan man legge inn en unntaksliste som lister opp hvilke som skal eller ikke skal inkluderes.

- I praksis er det urealistisk å utelukke brukere utenfor landets grenser 100 prosent. Muligens 98 prosent. Et eksempel er New York Times, hvor det er gratis å lese avisen fra USA, mens lesere utenfor USA må betale. De har begrenset det til at brukere utenfor ".com" - som for det meste er er amerikanske selskaper, og andre amerikanske domenenavn - ikke får tilgang. I realiteten betyr det at for eksempel at ansatte i Norsk Hydro kan lese gratis, sier Hannemyr.

Til toppen