NRK Interaktiv vil gjerne sende direkte fjernsynsbilder fra OL på Internett. NRK har søkt flere ganger og fått avslag hver gang. I dag tildeler International Olympic Committee (IOC) kringkastingsrettigheter til de enkelte land hvert år.
I reglene til IOC står det at video på Internett ikke er en del av kringkastingsrettighetene, derfor er det foreløpig ikke tillatt å sende direkte fjernsynsbilder på Internett.
Dersom det er mulig å avgrense mottakerne av TV-signalene til innen landets grenser, er det mulig at IOC tillater direkte tv-overføring på nettet. NRK opplyser at de er i forhandlinger med IOC om denne muligheten.
- Vi vet hvordan vi skal avgrense Internett-tilgangen til innenfor landets grenser, og forhandler med IOC om å bli enige om dette. I dag er det ikke lov til å sende direkte på Internett de offisielle bildene fra Nagano-OL. Vi har i dag på vårt OL-nettsted klipp fra NRKs egne opptak og radiosendinger. Etter OL vil det ligge over 200 timer med OL-sendinger på nettet hos oss, sier redaksjonssjef Rolf Brandrud i NRK Interaktiv til digi.no.
Han forteller at pågangen for å legge fjernsynsbilder ut på nettet har vært stor, blant annet fra nordmenn i utlandet.
Gisle Hannemyr, stipendiat ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, forteller at det er mulig å begrense antall brukere på nettsider.
- Man kan for eksempel begrense tilgangen til sider ved å kun tillate brukere som kobler seg opp fra ".no"-domenet. Serveren kan da være satt opp slik at den kun besvarer forespørsler som stammer fra maskiner i ".no"-domenet. Det kan bli et problem for eksempel for store selskap som Norsk Hydro. Deres adresse er ikke ".no", men ".com". Man vil derfor i utgangspunktet utelukke brukere fra denne bedriften, sier Hannemyr.
- Andre bedrifter, som for eksempel Kværner, er registrert under ".no" og kan godt ha maskiner under "kvaerner.no" fysisk plassert utenfor Norges grenser. Man vil da kunne unngå regelen om å begrense sendingene innen et lands grenser, sier Hannemyr. Alternativt kan man legge inn en unntaksliste som lister opp hvilke som skal eller ikke skal inkluderes.
- I praksis er det urealistisk å utelukke brukere utenfor landets grenser 100 prosent. Muligens 98 prosent. Et eksempel er New York Times, hvor det er gratis å lese avisen fra USA, mens lesere utenfor USA må betale. De har begrenset det til at brukere utenfor ".com" - som for det meste er er amerikanske selskaper, og andre amerikanske domenenavn - ikke får tilgang. I realiteten betyr det at for eksempel at ansatte i Norsk Hydro kan lese gratis, sier Hannemyr.
